Arkitektnytt

Eli Støa, som leder forskningsprosjektet, er professor ved institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning. Foto: NTNU

– I dag er de færreste norske asylmottak utformet spesielt med tanke på formålet. I stedet blir asylsøkerne gjerne innkvartert i nedlagte hotell, skoler eller helseinstitusjoner, forteller professor Støa til Arkitektnytt.

Likevel fungerer mottakene som hjem for mennesker i flere år, i noen tilfeller opp til ti år.

Arkitektur i en spesiell sosial kontekst

I prosjektet ledet av NTNU-professor Eli Støa skal forskerne undersøke hvordan man gjennom arkitektoniske løsninger kan legge til rette for positiv sosial samhandling, lavest mulig konfliktnivå, bedre kontakt med lokalmiljøet, og inspirere til meningsfulle aktiviteter og hverdagsliv blant beboerne.

Spørsmål som «Hvordan påvirker den arkitektoniske utformingen og lokaliseringen av et asylmottak mennesker i en allerede sårbar situasjon?» og «Bør det innføres minimumskrav for innkvartering som tilbys mennesker som venter på at deres søknad om opphold i landet behandles?» reises i forskningsprosjektet.

Både forskning og studentkurs

Prosjektet vil omfatte både en kartlegging av de faktiske fysiske forholdene og kvalitative studier av et mindre utvalg av mottakene.

– Parallelt med dette vil flere videregående kurs i prosjektering ved arkitekturfakultetet på NTNU ha asylmottak som tema, forteller Eli Støa. – På den måten vil undersøkelser av arkitektoniske muligheter inngå som en del av forskningen.

Forskningen retter seg først og fremst mot asylmottak og asylsøkere, men forskningslederen håper resultatene også vil være relevante for andre som er avhengige av midlertidig innkvartering.

– En målsetning er å utvikle teorier om hvordan bokvaliteter kan bidra til å støtte individer og grupper i en sårbar livssituasjon, sier Støa.

Tverrfaglig forskergruppe

Prosjektet har fått støtte fra Norges Forskningsråd gjennom FRIHUM-programmet og UDI for perioden 2012-2015, og gjennomføres i samarbeid med SINTEF Byggforsk og Høgskolen i Lillehammer.

Forskergruppen er bredt sammensatt og består av forskere med bakgrunn fra miljøpsykologi, antropologi, samfunnsgeografi og arkitektur.