Arkitektnytt

Bo-områder nær arbeidsplasser og infrastruktur kan ikke være forbeholdt de velbemidlede, mener Ellingvåg, som til daglig jobber for Norges bygdekvinnelag, samtidig som hun skriver en master i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Redusert husleie og bedre leieforhold vil gi mangfold, som hun mener er nødvendig for å skape gode steder.

– Hvordan vil du beskrive prosjektet og rollen din? 

– Aksjonene er et kollektivt prosjekt, de fleste av oss har base i Oslo og Trondheim. Vi har funnet hverandre via bekjente og felles engasjement i ulike saker på sosiale medier. Det har vært en snøballeffekt, med Covid-19-situasjonen som ga aksjonene en ekstra dytt. Det ble akutt, krisa førte folk ut i permitteringer som ga bortfall av lønn i stor skala. Også internasjonalt dukket det opp leiestreiker som også ga oss ekstra vind i seilene. Motivasjonen er å eksponere et bolig- og leiemarked som er langt verre enn folk tror. Gjennom anonym eksponeringen av dårlige leieforhold, forsøker vi å gi leietakerne et felleskap, så de slipper å stå med lua i hånda overfor utleierne. 

– Hva måtte til for å få aksjonene opp og stå?

– Etter underskriftskampanjen fikk noen av oss litt tenning og fant sammen på Facebook hvor vi lagde en side. Så hadde noen den briljante ideen å eksponere kostnader og kvalitet på de leilighetene vi betaler for dyrt for, og sånn kom instagramkontoen i gang. Leietakere laster opp bilder av trange rom eller feil og mangler. Det må tas politisk kontroll over bolig- og leiesektoren, det blir tydelig når vi viser fram dagens tilstand. 

– På kort tid fikk kontoen deres 4000 følgere, og det har gitt mye oppmerksomhet i media. Hvem er det dere vil nå ut til?

– Det er mange som ser ut til å være utenfor the usual suspects, altså andre enn de faste, aktive folka fra politiske sfærer. Suksessen er basert på at folk kjenner seg igjen. «Yes, digg, endelig er det noen som snakker om det» er blant tilbakemeldingene vi har fått. 

– Men ikke alle er like glade? Flere av utleierne er blitt veldig sure?

– Da tenker jeg vi har gjort noe riktig. Vi forsøker, når noen oppgir utleier, å tagge dem for å ansvarliggjøre dem. Utleieselskapet Heimstaden Bolig, eid av Fredensborg og Ivar Tollefsen, var en av dem, og de valgte å svare i kommentarfeltet at de ikke hadde råd til å redusere husleia under pandemien. De var nemlig også rammet av krisa. I samme periode kjøpte selskapet leiligheter for 4,3 milliarder og uttalte til Finansavisen 1. april at de kunne kjøpe eiendom for ytterligere 40-50 milliarder. Mange bruker over halve lønna på husleie, med studielån eller Nav-stønad er det ikke mye igjen etterpå. Du betaler ikke ned på lånet ditt engang når du leier, men putter pengene dine i noen andres lommer. Jeg mener det er grunnleggende feil at noen skal bli styrtrike på andres primærbehov. Det er en menneskerett å bo og å bo godt.

– Hvilke midler har gjort arbeidet mulig?

– Fellesskapet er det som gjør det mulig å drifte det. Nøden driver oss, for alle vi som står bak er leietakere selv og frustrerte over situasjonen. 

– Hvordan ser du for deg at en mer sosial boligpolitikk vil endre byer og distrikter i Norge?

– På mange måter. I Oslo vil man for eksempel få en mer inkluderende by. Den er allerede veldig klassedelt, det er vist gjennom mange studier. Bo-områder nær arbeidsplasser og infrastruktur kan ikke være forbeholdt dem med midler. Mange sitter med store utgifter til leie, har korte, dårlige, urimelige leiekontrakter og utleiere som ikke følger opp boligen. Det er klart en sosial boligpolitikk vil gi bedre liv for veldig mange. Det gir bedre og tryggere steder også.

– Har arbeidet medført vanskelige prioriteringer eller forsakelser?

– Det går mye tid til de greiene her og til andre politiske saker. Den masteren på Blindern er utsatt kan du si. Den skulle vært levert på mandag. Det skjer ikke.