Arkitektnytt

Arkitektene Rose Marie Steinsvik, Anne Grete Hestnes og Ellen de Vibe er «pionerer innenfor sine fagfelt», skriver NAL om arkitektene de hedrer med æresmedlemskap.

De tre ble innlemmet i forbundets eksklusive gruppe av æresmedlemmer under arkitekturdagen i september. Listen over æresmedlemmer gjennom tiden teller dermed 22.

Rose Marie Steinsvik

– Jeg var utrolig stolt da jeg var ung og nyutdannet og kunne kalle meg arkitekt MNAL, sier Rose Marie Steinsvik til Arkitektnytt. – Siden det har jeg vært lojal mot NAL og trodd at vi gjennom forbundet kunne gjøre en forskjell. At NAL verdsetter den jobben jeg har gjort gjennom årene, er utrolig verdifullt.

Steinsvik fikk medlemskapet «For sitt vedvarende engasjement i faget på vegne av barn og unge, og sin eksperimentelle tilnærming til klima- og miljøspørsmål i arkitekturen.» skriver NAL.

Steinsvik sier til Arkitektnytt at da hun og mannen som nyutdannete arkitekter flyttet til Tromsø i 1968 med to små unger, oppdaget hun et helt annet land.

– Det å komme til Tromsø var som å komme til et fascinerende forskjellig land med mørketid, midnattssol, lange vintre, mye snø – og meterhøye brøytekanter i mai, sier Steinsvik som vokste opp på Sør-Vestlandet med lange somre og korte, milde vintre.

Et annet klima for barn

I det «nye landet» registrerte hun gode steder og bygg og vurderte disse opp mot klimadata. Hvordan bebyggelsen og uteområdene påvirkes av lav solvinkel, lav temperatur, og sammenhengen mellom vind og lav temperatur, forteller hun.

Som arkitektkonsulent hos Fylkesmannen i Troms, jobbet hun blant annet med godkjenning av barnehager. Dette ble utgangspunktet for hennes innsats for barn og unge, forteller Steinsvik.

– Jeg var fascinert over mulighetene som vinteren, snøen og, den lave solvinkelen gir når man spiller på lag med naturen og ikke mot den, sier hun.

«Egnet til formålet» ble mottoet hennes. 

Andre forhold i nord

Etter hvert ble hun kjent med Anne-Brit Børve, en da ung arkitekt som hadde tatt doktorgrad i å vise hvordan mikroklimaet på svært forskjellig måte påvirker det bygde miljø i et varierende landskap i Nord-Norge. Dette bekjentskapet ble en viktig inspirasjon i Steinsviks miljøengasjement.

På bakgrunn av Børves arbeid utviklet hun en arkitekturveileder for fylkeskommunen som blant annet definerte en årssirkel for spesifikk for landsdelen.

– Jeg viste hvor feil det ble hvis man ikke tok med polarsolens vinkel, for eksempel, sier Steinsvik. 

Mot vassdragsutbygging og vindmøller

Både Steinsvik og hennes nå avdøde mann, arkitekten Odd Steinsvik, var dypt engasjert i naturvern og var motstandere av vassdragsutbygging, forteller hun.

– Så vi begynte å se på hva vi som arkitekter kunne gjøre for at vi ikke skulle trenge mer elektrisk kraft. Slik begynte vi med massivtre som konstruksjon, sier Steinsvik.

Nå mener hun det viktigste arkitekter kan gjøre for miljøet, er å ta vare på de byggene vi har og prøve å rehabilitere dem. Vindmøller er heller ikke noen løsning, mener Steinsvik.

– Det ødelegger for mye av landskapet. Arkitektene må heller være kreative, sier hun om hvordan elektrisitetsutforingen må håndteres. 

Anne Grete Hestnes

Hestnes ble tildelt NALs æresmedlemskap «For sitt pionerarbeid og forskning på energikonservering og solenergi i bygninger, og for å løfte arkitektrollen innen forskning, energi- og miljøspørsmål.»

– Det har betydd veldig mye og det var en stor overraskelse, sier Hestnes til Arkitektnytt om tildelingen.

Hun er rørt over å hedres på denne måten og forteller at hun ikke helt har følt seg som en del av arkitektstanden,, selv om hun har jobbet med dette hele livet.

– Endelig. Det var en god prikk over i-en og slutt på karrieren, sier Hestnes.  

Solhus vekket miljøengasjementet

Hestnes miljøengasjement startet like etter endt utdanning i USA, da hun kom hjem til Norge og fikk jobb hos Sintef i Trondheim.

Det første oppdraget ble gnisten. Hestnes skulle tegne et hus basert på solenergi. Dette var på den tiden nytt både for henne og de fleste andre i arkitektmiljøet, forteller hun.

Siden har Hestnes arbeidet for å overbevise om viktigheten av miljøvennlige løsninger i arkitekturen.

– Først jobbet jeg for å overbevise om tekniske løsninger, men så ble jeg mer opptatt av mulighetene i den helthetlige formgivinga, sier hun.

Hestnes var blant ildsjelene som startet NALs første organiserte bærekraftsatsing NABU i 1994.

Samarbeid og kunnskap er viktigst

Det viktigste oppgaven for arkitekter nå er å samarbeide på tvers av fagfelt og oppdatere kunnskapen sin, mener Hestnes.

– Jeg henviser ofte til Tine Hegli, som også ofte henviser til meg, det går på å være åpnere og samarbeide mer med andre, sier hun.

Ifølge Hestnes må arkitektene oppdatere seg særlig på materialvalg.

Hun advarer om at miljøregnskapene ikke er så enkle å lese rett svar ut av. Derfor må arkitekter stadig tilegne seg mye og ny kunnskap.

Ellen de Vibe

Nylig avgått etatsdirektør for Plan- og bygningsetaten i Oslo Ellen de Vibe er godt kjent for mange arkitekter, fagfolk i byggebransjen generelt og lekfolk med interesse for byutvikling.

NAL tildeler æresmedlemskapet til de Vibe «for å befeste planlegging og urbanisme som en sentral del av arkitektfaget, og for sin rolle i utviklingen av Oslos urbane potensial som hovedstad og fjordby».

Av de 22 arkitektene NAL har utnevnt til æresmedlemmer, er seks av dem nålevende. I tillegg til de tre nyutnevnte Kari Nissen Brodtkorb, Kjetil Trædal Thorsen og Nils Henrik Eggen tidligere utnevnt til æresmedlemmer i organisasjonen. 

Se den fulle listen over NALs æresmedlemmer på www. arkitektur.no.