Nyhet

NAL advarer mot feilgrep

Landsforbundet sender høringsuttalelse i saken om Kommunegården i Sandvika. «Detaljrikdom og formal lekenhet utviskes fullstendig ved oppføring av de skjematisk designede, nye fasadene,» heter det.


Fasaden mot Sandvikelva var ment som et «arkitektonisk svar» til Magnus Poulssons rådhus på andre siden. Foto hentet fra Byggekunst 1-2/91. Foto: ArkitekturN

Bærum kommunale pensjonskasses planer om å rehabilitere Kommunegården i Sandvika har vakt oppstuss. Bygget fra 1990, tegnet av arkitekt Jørn Narud i NSW (tidligere Narud, Stokke, Wiig), må gjennom en omfattende rehabilitering med tanke på plass, miljø og tekniske krav før kommunens stab kan flytte inn i oppussede lokaler, men byggets vern som et viktig, kulturhistorisk verk kom sent inn i prosessen.

I mai bestemte dermed kommunen seg for å utsette plansaken til vernemyndigheter på kommunalt og fylkeskommunalt nivå kunne utrede saken nøyere, og arkitekt og byggherre kunne gjøre endringer av tegningene. Planforslag med nye skisser ble oversendt for behandling i Bærum kommune i fjor høst. 

«De nye tegningene ivaretar de opprinnelige reguleringsbestemmelsene på en bedre måte enn tidligere forslag,» heter det på hjemmesidene til Bærum kommune. Kommunen vedtok å sende planen på høring, og å legge ut til offentlig ettersyn forslag til endring av reguleringsplan for Sandvika vest. Høringsfristen er satt til mandag 13. januar.

Tap av verdier

Et av høringsinnspillene kommer fra Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), som skriver at rivning av eksisterende fasader på Kommunegården i Bærum vil medføre at store arkitektoniske verdier fra begynnelsen av 1990-tallet vil gå tapt, og at dette vil være et ikke-reversibelt feilgrep. Prosjektleder i NALs fagavdeling, Mikael Lye, sier at de ønsker å bidra til en større bevissthet, å rope et varsku for bygninger fra slutten av 1900-tallet:

– Vi står i fare for at viktige arkitektoniske verdier går tapt for ettertiden. Mange av fremtidens arkitektoppgaver vil jo også nettopp omhandle fasaderehabiliteringer av bygninger fra denne tiden, sier Lye.

«Kommunegårdens arkitektoniske formspråk er sveitsisk inspirert ny-funksjonalisme, noe som representerer et interessant sidespor i postmodernismen,» heter det videre i uttalelsen, og NAL mener at de eksisterende fasadene, «i sin detaljrike og raffinerte utforming», må bevares. «Alle eksisterende fasader, har en detaljrikdom og formal lekenhet, som fullstendig utviskes ved oppføring av de skjematisk designede, nye fasadene,» skriver de.

Mikael Lye er prosjektleder i fagavdelingen til NAL. Nå advarer han mot at viktige arkitektoniske verdier går tapt for ettertiden. Foto: NAL

Generisk 

Det er Pilot arkitekter som vant anbudskonkurransen om rehabiliteringen, i konkurranse med byggets opprinnelige arkitekter. På Bærum kommunes hjemmeside skrives det at Pilot arkitekter nå har tatt hensyn til innspillene som kom etter det første forslaget, slik at tegningene er mer i tråd med byggets opprinnelige intensjon. 

«Byggets høyde er redusert ved at tekniske rom på tak er trukket innover på taket. Utformingen er justert for å imøtekomme forholdet til rådhuset. Skråveggen mot rådhuset er beholdt og innbyggingen av glassfasaden mot rådhuset er justert slik at den blir mer i tråd med opprinnelig utforming,» heter det.

Ifølge NAL er ikke arkitektens endringer nok til yte forståelse og respekt for fortiden for å bygge en ny og bærekraftig fremtid:

«Det nye forslaget innebærer en arkitektonisk devaluering av kommunegården i sin helhet, hvor den generiske arkitekturen erstatter det unike og identitetsskapende,» skriver de i høringsuttalelsen.

– Dette er også en prinsipiell sak, siden det er flere bygninger i denne kategorien. Du kan si at det gode blir sin egen fiende, når man ser seg blind på ideelle tekniske krav og glemmer arkitekturens opplevelsesverdier. Slike verdier er også et viktig element i bærekraftens tredelte struktur, der det økonomiske, det teknisk miljømessige samt det sosiokulturelle skal vektes likt. I vår tid, i et multikulturelt samfunn, blir slike sosiokulturelle identitetsmarkører mer betydningsfulle enn noensinne, som felles opplevelseshorisonter, sier Lye til Arkitektnytt.

Tenkt fasade mot Sandvikelva ifølge Pilot arkitekter. Illustrasjon: Pilot arkitekter

Miljøregnskap 

Blant rehabiliteringsplanens sterkeste motstandere finner man arkitektene Bjørn Cappelen, Einar Jarmund og Jan Digerud, som tidligere i år sendte et forslag til vern av bygning, interiør og kunstinstallasjoner til kommunen. I sin nye høringsuttalelse mener de i korte trekk både at vernespørsmålet ikke er grundig nok utarbeidet, slik vernemyndighetene i Akershus fylkeskommune (Viken) har anmodet, og at det ikke er nødvendig å rive fasadene for å nå kommunens høye miljøambisjoner.

Cappelen, Jarmund og Digerud har også fått laget en konsekvensanalyse for klimagassutslipp ved riving og gjenoppbygging av fasader signert Context AS. Den konkluderer med at investert klimagassutslipp ikke kan nedbetales innen dimensjonerende levetid for bygg, normalt satt til 60 år.

Ifølge kommunens hjemmesider vil bygget etter den justerte planen stå ferdig i løpet av 2022.