Arkitektnytt

I debattinnlegget «Norges Arkitekter - en umulig konstruksjon», som Arkitektnytt.no publiserte i går, beskriver Ketil Kiran hvordan han mener samlingen av arkitektforbundene i én felles organisasjon vil føre til bortimot uoverstigelige problemer. Den tidligere presidenten i NAL mener at Norges Arkitekter vil måtte bruke «svært mye tid og krefter på å løse interne konflikter».

 

Kathrine Strøm, inntil nylig president i NLA og tidligere medlem av styringsgruppa for Norges Arkitekter, gir Kiran rett på enkelte punkter.

 

– Kiran har satt spørsmålstegn ved noen praktiske detaljer i vedtektene, som lengden på verv og avstand mellom representantskapsmøter. Dette er interessante spørsmål som styringsgruppa bør se på, nyttige i innspill utformingen av organisasjonen. Kvalitetssikring, kaller jeg det, sier hun

 

Sterkere stemme

Strøm mener samtidig at potensialet i Norges Arkitekter ligger på et annet nivå enn det Kiran skriver om.

 

– NA er en organisasjon som kan styrke den samlede arkitektstanden og gi et økt fokus på miljø og arkitektonisk kvalitet i samfunnsutviklingen. I hele etterkrigstiden har ingeniørene stått sterkt og formet våre fysiske omgivelser. Jeg har nettopp syklet fra Helsfyr til Ullevål via Økern og sett hvordan vi fortsatt bygger byer med ekstremt dårlig opplevelseskvalitet.

 

For Kathrine Strøm handler etableringen av NA om å gi arkitektene en sterkere stemme i samfunnsutviklingen.

 

– Sammenlignet med aktører som Tekna og NHO, er vi forsvinnende små. Det er på tide å ta mere plass.

 

Kvalitet i omgivelsene

Hun synes debatten om NA i stor grad har vært navlebeskuende.

 

– For meg handler ikke dette om forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvem som har makt i hvilke organer eller hvem som skal eie hva. Dette handler om plan- og bygningsarkitektene og landskaps- og interiørarkitektenes mulighet og plikt til å ta ansvar for samfunnsutviklingen i en verden som for tiden er i dramatisk endring, både med tanke på klima og globalisering.

 

– Kiran frykter at NA kan ende opp som dagens Afag, en ren organisasjon for arbeidstakere, mens Arkitektbedriftene overtar det fagideelle arbeidet?

 

– Jeg har vanskelig for å se den faren. Det er som regel faget som ligger arkitektenes hjerte nærmest, mer enn lønn. Jeg tviler på at det vil endre seg selv om organisasjonsstrukturen endrer seg. Foreninger som Juristforeningen, Legeforeningen og Tekna har stor innflytelse politisk og i media. De er både fagforeninger og fagideelle. Vi arkitekter er alle opptatt av det samme: kvalitet i omgivelsene. Hvis vi klarer å samkjøre oss, blir påvirkningskraften overfor samfunnet desto større. Jeg ser det som en konstruert problemstilling at Norges Arkitekter skal ende opp som dagens Afag.

 

– Jeg har forståelse for at mange har følelser knyttet til organisasjonene sine, men det er forskjell på å være glad i Oslo Arkitektforening og å tenke på hvordan vi skal skape et bedre samfunn.

 

Styrking lokalt

Strøm forstår heller ikke Kirans argument om at lokalforeningene får mindre innflytelse i en ny organisasjon.

 

– Det er en litt underlig påstand. Muligens må vedtektene justeres for å sikre lokalforeningenes påvirkningskraft , men det er lokalforeningene som virkelig kan høste fordeler av en sammenslutning. I de fleste fylker og lokallag er fagmiljøene små og spredt. Ved å samle alle arkitekter i vid forstand, også på de små stedene, vil fagmiljøet kunne komme over kritisk masse slik at det har større muligheter til å bli levende fagmiljøer.