Arkitektnytt

Ifølge juryen holdt årets prosjekter et uvanlig høyt nivå. Agraff arkitektur stakk av med seieren i knivskarp konkurranse med Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Drammen (Norconsult AS og Statens vegvesen), Nye Kadettangen – Sandvika fjordpark (Bar bakke landskapsarkitekter), Lakkegata aktivitetspark, Grünerløkka, Oslo (Asplan Viak) og Kirkeparken i Tromsø (Dronninga landskap), som for øvrig fikk hedrende omtale.

«Ikke en oppgave for veike formgivere og oppdragsgivere», heter det i juryens begrunnelse, som videre legger vekt på at Torvet i Trondheim lykkes i å få et svært krevende program til å gå opp og samtidig ta vare på historiske føringer.

– Det er fryktelig stas å vinne denne prisen når nivået har vært så høyt som i år, sier Trond Heggem i trondheimskontoret Agraff arkitektur. – Det er utrolig mye fint som blir laget for tiden. Jeg får mest lyst til å bare dra på en lang studietur i Norge og kikke på disse prosjektene. Skikkelig arbeid. 

Han sier Landskapsarkitekturprisen innebærer en bekreftelse for Agraff, og håper at det kan bidra til at de får tilsvarende prosjekter i framtiden. 

– Vi kommer litt opp på lista, for å si det slik. Det er en anerkjennelse for folk som har jobbet hardt og lenge, og at det vi gjør er bra. Her er det også på sin plass å nevne at vi har hatt et utrolig godt samarbeid med kommunen, Multiconsult, som har stått for tekniske fag, lysdesignerne i Afry og ikke minst entreprenør og anleggsgartner Søbstad, sier Heggem. 

Transformasjonen av Torvet i Trondheim henter opp grep fra den gamle byplanen fra 1681. Cicignons byplan med store, brede gater kom som en respons på de mange bybrannene som oppsto i trehusbebyggelsen i Trondheim. Det var også en klassisk byplan, der gatene førte til en stor plass, i likhet med italienske piazzaer. 

Heggem forteller om det til dels sprikende programmet. Tidligere var torget en rundkjøring. Ideen om at det skulle bli bilfritt festet seg allerede i 2001, vedtaket kom i 2003. I dag er det et fotgjengervennlig byrom der folk faktisk kan ønske å oppholde seg. Heggem sier det er en grunnleggende ide at det skal tilrettelegge for aktivitet. Det skal være flott og verdig, men bylivet og bruken er det viktigste. 

– Så langt synes jeg det har vært oppløftende å se hvordan det har blitt tatt i bruk. Det var mange iskrem som ble spist her i løpet av sommeren. Trondheim har jo ett torg, og det skal håndtere både Åge-konserten, 17. mai og hverdagen. Det var også det som var mest krevende med denne jobben, vi ble stående i spagaten for å løse det svært sammensatte programmet. Det er jo en veldig stor plass med en svær flate i midten. Vi løste dette ved å lage intime soner i randsonene ut mot veggene, som støtte til næringslivet som ligger rundt. Det er soner der man kan sitte med en brus eller en øl, samtidig som man betrakter bylivet. 

Prosjektet beskrives som et smidig samarbeid mellom offentlige og private interesser. Heggem forklarer at særlig næringslivet var opptatt av at utførelsen skulle være «trøndersk». Dekket er derfor i skifer, som det finnes mye av i Trøndelag. Det ble til og med arrangert en egen konkurranse for leveranse av stein til dekket og for utførelse av steinskulpturer til granittbenkene. Steinskulpturene ble laget da Nidarosdomens restaureringsarbeider arrangerte European Stone Festival sommeren 2019. 

– Vi landet på to forskjellige typer skifer som hadde maksimal kontrast til hverandre, for å kunne få fram mønsteret, forklarer Heggem. – Trollheimen-skifer fra Oppdal Sten og Offerdal-skifer fra Minera er brukt på torgflaten. I tillegg er det Alta-skifer inn mot byggene. Dekket endrer seg med sollyset, det er levende.

Det spesielle mønsteret er laget av kunsthåndverker Edith Lundebrekke og henter inspirasjon fra tradisjonelle trønderske åkleder.

– Det som er fint med skifer, er at den varierer. Men her har vi prøvd å tøyle den variasjonen, få den til å framstå noenlunde uniform. Benkeelementene rundt trærne er laget av granitt. Med myke former og overflatebehandling som gjør at man får lyst til å ta på dem – håper jeg, da.

Heggem forsikrer at hele dekket er trinnfritt og flatt, og dermed lett å ta seg fram på om man bruker rullator eller rullestol. På hoveddekket er det fuger med betong for å lette bruk og vedlikehold. og gatevarme langsmed byggene, så det ikke blir glatt. Det er også en naturlig god lesbarhet, så det er lett å orientere seg, framholder Heggem. Man bruker den samme grammatikken som i gater og fortau, for at det skal være gjenkjennbart og lesbart.

Heggem sier det også er lagt atskillig tanke i å legge igjen historiske spor og spennende detaljer på torget.

– Og man trenger ikke å oppdage alt med det samme, sier han. – Det er flere elementer her man kanskje ikke vil legge merke til før tredje eller fjerde gangen man er her. Det er historiske hint og referanser til gammel håndverkskunst over det hele.