Arkitektnytt

Hvordan etablere et helt nytt nabolag når det ikke er noen brukere der fra før?. Spørsmålet stilles i anledning Norske landskapsarkitekters forening (NLA) sin høstkonferanse, fredag 30. september. Tema er «Områdeløft Løren 2050», og med befaringer på Haugerud, Økern, Løren og Tøyen er målet å undersøke hvordan man kan bygge nye boligområder som kan utvikle seg også i fremtiden. Konferansen er også en del av årets arkitekturtriennale.

Kjersti Vallevik Håbjørg og Christine Gjermo utgjør høstkonferansens programkomité. Deres overordnede budskap er tydelig: Man må sikre gode, felles møteplasser.

– Hvis man for eksempel ser på Ensjø, hvor jeg var ute og gikk med studenter i går, så ser man hvor viktig bekken der har vært som en miljøskaper. Bekker er veldig velsignet fordi de skaper liv, bevegelse og miljøer som mennesker liker. Når man fjerner de tidligere industribyggene og skal få folk til å bo der, må det være noen ytre kvaliteter i møteplassene og omgivelsene. På Ensjø investerte man mye tidlig i prosessen, men så har de enkelte av de senere byggetrinnene vært ganske enkle sier Håbjørg.

Mer enn VPOR

Blant de som kommer til høstkonferansen er initiativet Pådriv, som jobber for å skape et tettere samarbeid mellom innbyggere, offentlige og private aktører, for å få til en mer bærekraftig og inkluderende byutvikling.

– Pådriv er interessante fordi de fyller et tomrom som kommunen ikke har skapt selv. Vi ser at det må være flere aktører, det må være noe mer enn planverktøyet VPOR, det må være noe som ivaretar menneskene og kan være en link mellom dem, forteller Håbjørg.

Inspirasjon fra Haugerud

Dagen begynner på Haugerud i Groruddalen, hvor tanken er å hente inspirasjon. Området ble planlagt og begynt utbygd på 1960-tallet.

– Det er interessant å se på Haugerud, 60 år etter det ble etablert. Hvordan ser det ut nå? Her har planleggingen vært god, men man har likevel hatt utfordringer med nabolag, sier Christine Gjermo.

På Haugerud får man høre fra representanter for kommunens Groruddalssatsingen.

– Groruddalen har masse kvaliteter landskapsarkitekturfaglig, og samtidig er det masse utfordringer, sier Gjermo.

– Haugerud er litt typisk for den tidens tenkning. Kommunen har eid mye arealer, men ikke investert i å ta vare på dem, og latt mye forfalle. Heldigvis ser de nå at man kan gi det nytt liv, sier Håbjørg.

– Trenger slingringsmonn

Men hvordan kan man planlegge nye bydeler som ikke trenger noe områdeløft i fremtiden?

– Det som er spennende med Økern er at det har vært i prosess så lenge. Det er et helt annet sted nå enn det var for bare ti år siden, sier Gjermo.

– Jeg tror det var bra for Økern at de ikke fikk NRK. Da hadde utviklingen gått så fort. Noen ganger er det bra at det ikke går for fort, det å bygge et nabolag og et sted krever tid. Og man må sikre muligheten til å gjøre nye ting om 50 år. Derfor er det viktig å ha noen arealer som ikke er ferdigprogrammert og ferdigbygd. Man må ha litt slingringsmonn, sier Håbjørg.

Steen & Strøm, som blant annet eier Økernsenteret, kommer også, og skal snakke om sine ambisjoner for transformeringen av Økern.

– Ambisjonene til Steen & Strøm er at Økern skal bli det nye Bjørvika. Det kan man le litt av, men det er ikke innmari mange år siden Bjørvika også var et veikryss. Hva slags kvaliteter er det å bygge et sted og et nabolag av der, som gjør at man unngår et områdeløft om 50 år? spør Gjermo.

Odde busker og trær

På en byvandring gjennom Løren skal vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger snakke om hva vegetasjonen kan gjøre, og hvordan man kan etablere en skog i byen.

Fra landskapsarkitektens perspektiv er det viktig å ta vare på det som allerede finnes, selv på et karrig sted som Økern, mener Håbjørg.

– Man må bygge videre på de rare kvalitetene som finnes der fra før, ikke bare sanere og starte på nytt. På Økern finnes det odde busker og trær, langs jernbanelinja og bak gammel industri finner du små, grønne lommer. Dette er en del av Oslo-vegetasjonen, og det er mange kvaliteter å ivareta her, ikke minst ting som vokser opp til tross for omgivelsene, og som krever lite stell. Det kan være en pekepinn til landskapsarkitektene, at hvis man klarer å herme etter det som ikke krever vedlikehold, så kan man være med å underbygge mangfoldet, avslutter Håbjørg.

På slutten av dagen blir det også utdeling av Landskapsarkitekturprisen 2022, samt lansering av NLAs årbok 2022.

For fullt program og påmelding, trykk her.