Arkitektnytt

– Vi ser i større grad at flere arkitekturmiljøer ønsker å vise større respekt for det bygde miljøet ny arkitektur skal bygges i. Vi er på vei bort fra idéen om sterke, tydelige objekter som skal stikke seg frem, og over mot et sterkere hensyn til omgivelsene, sa Kurt Singstad i Mad arkitekter i Arkitektnytt tidligere denne uka.

Bakgrunnen er et nytt boligbygg kontoret har tegnet på Sandaker i Oslo, som etter først å ha vært planlagt som et moderne signalbygg, så ble tegnet helt om, og som nå ligger an til å få et tradisjonelt uttrykk. Dette hylles nå av blant andre Arkitekturopprøret.

Tilbake til tegnebordet

Og kanskje har Singstad rett, for Mad er ikke de eneste som nå tegner om og ender opp med noe mer klassisk-inspirert. Rett før nyttår annonsert A-lab sitt nye prosjekt C6 Bispevika i Oslo, tegnet i samarbeid med LPO og SLA, for oppdragsgiver Oslo S Utvikling (OSU).

Også her gikk arkitektene tilbake til tegnebordet og begynte helt på nytt, etter at det opprinnelige forslaget møtte motstand. Resultatet har henvisninger til «tidstypisk arkitektur, med materialer og ornamentering, som bidrar til å binde sammen fortid og fremtid».

Tidløse uttrykk

Espen Philip Haugen i A-lab har jobbet med C6-prosjektet det siste halvannet året, i perioden da et nytt forslag er blitt prosjektert. Hans inntrykk er at også det opprinnelige forslaget hadde en kontekstuell tilnærming, med sine takformer og materialbruk, men som imidlertid møtte innsigelser både fra antikvariske myndigheter og fra lokale foreninger.

Det er først og fremst disse innspillene som har ført til endringer i mer historisk forankret retning, mener Haugen.

– Personlig har jeg alltid vært tilhenger av å tegne bygg som er tilpasset konteksten, og at det er det som avgjør hvor godt et prosjekt er. Å tegne kontekstuelle bygg er ikke noe nytt, og jeg har alltid vært inspirert av arkitekter som jobber med mer tidløse uttrykk, som eksempelvis David Chipperfield som i hele karrieren har vært mest opptatt av å designe moderne bygg tilpasset konteksten. Og jeg er langt fra det eneste, så sånn sett vil jeg tro det er mange arkitekter som er glade for at det perspektivet nå blir løftet frem.

C6-prosjektet ligger tett opp mot gamle Oslo torg, med tilhørende ruiner fra før byen brant i 1624 og deretter ble flyttet. Samtidig må man ta høyde for den moderne arkitektoniske konteksten Barcode utgjør, påpeker Haugen.

– Barcode er også blitt en historisk kontekst man skal forholde seg til. Derfor har vi jobbet mye med å tilpasse oss både nytt og gammelt, og lage et bindeledd mellom Gamlebyen og Fjordbyen, både i innhold og volum.

– Ikke slavisk kopi

Prosjektet består av ulike byhus med individuell karakter, som trapper seg ned fra vest til øst, og som sammen rammer inn Middelalderparken, forteller Haugen.

– Det har vært viktig for oss å ikke slavisk kopiere noe som har vært bygget før, men å hente inspirasjon fra konteksten og blande det med moderne idealer. Det er mye vi har lært av eldre arkitektur, som inndeling av byggene i base, kropp og krone, bruk av naturlige materialer, ornamentering og relieff i fasader. Samtidig er fremtidens arbeidsplasser og boformer noe man må se fremover for å løse.

Haugen er glad for at arkitektur diskuteres i den bredere offentligheten, og poengterer at man som arkitekt selvfølgelig blir påvirket av hva som skjer i samfunnet rundt en. Sosiale medier har gjort det mye lettere for folk å si hva de syns om arkitektur og byutvikling, påpeker han.

– Det kan godt hende at man da blir mer opptatt av hva folk syns. Jeg tenker det skjer en endring i bransjen, som viser at man blir påvirket av tiden man lever i, sier Haugen, og fortsetter:

– Bygde omgivelser er et kontinuerlig testbrett for hva som fungerer og ikke, på godt og vondt. Nå har man nok begynt å skjønne konsekvensene av redusert fargebruk, høy tetthet, og bruk av mye kalde materialer som glass og stål. Dette gjør at folk begynner å savne varmere materialer, ornamentering og større kontekstuell tilnærming, og forhåpentligvis et økt fokus på kvalitet i detaljeringen.

Snur ikke kappen

At fraværet av nye signalbygg er et tegn i tiden, er Haugen enig med Singstad i.

Han kjenner seg også igjen i de store kontrastene mellom forslagene fra Mad-bygget på Sandaker, men tror likevel ikke det er Arkitekturopprøret som er hovedgrunnen til at endringene har skjedd i A-lab og LPOs prosjekt.

– Det er først og fremst innspillene fra lokale foreninger og antikvariske myndigheter som gjør at vi har tatt en ny runde. Jeg tenker at det er litt for enkelt å si at man snur kappen etter vinden fra Arkitekturopprøret. Disse store byggeprosjektene er veldig sammensatte prosjekter. Prosjektet til Mad er et sympatisk prosjekt med et innhold som muliggjør et rent klassisk design, men med en moderne vri. C6 prøver ikke å se ut som et klassisk bygg, det har jo et rasjonelt og moderne design, men med historiske referanser som eksempelvis fargebruk, inndeling og fasadeproporsjoner.

– Men er ikke dette prosjektet påfallende lite A-labsk?

– Vi er jo et stort kontor, som ikke har én stil, og som har tegnet mange ulike prosjekter opp gjennom årene. Men jeg skjønner hva du mener, man forbinder kanskje A-lab med typiske signalprosjekter som Barcode og Equinor-bygget. Dog har A-lab siden det gjort mange prosjekter som tar utgangspunkt i tomt og historisk kontekst, prosjekter som kanskje ikke har fått like stor oppmerksomhet i media. Og ja, det er nok en endring på gang i bransjen, en endring mot en rikere arkitektur enn det folk er vant med. En endring som har eksistert i mange år, og som er naturlig i en bransje som gradvis får inn nye arkitekter som har med seg andre idealer og synspunkter i prosjekteringen.