Arkitektnytt

Én av tre Oslo-borgere foretrekker klassisk arkitektur, konkluderte en spørreundersøkelse utført av Respons analyse, presentert i Aftenposten forrige uke.

Arkitekturopprøret er ikke overrasket over resultatet, og i en tid der selv noen av de mest modernistiske arkitektkontorene har begynt å tegne mer klassisk-inspirerte prosjekter, kan det virke som om opprørerne har mer vind i seilene enn noen gang.

Daniel Siraj, konsernsjef i Obos – Norges største boligbygger – er imidlertid mer avmålt når Aftenposten spør om boligbyggelaget vil bygge mer klassisk arkitektur.

– Én ting er å si det i en undersøkelse. Men blant våre medlemmer står ikke arkitektur øverst på prioriteringslisten, sa han til avisen.

Siraj utdyper poenget overfor Arkitektnytt:

– Vi konstaterer at når vi spør hva som er viktigst i valg av bolig, så kommer arkitektur langt ned på listen. Det er ikke uviktig, men når man må vekte så er det andre faktorer som veier tyngre, som pris, beliggenhet, balkong og parkering. Man kan synes hva man vil om svarene, men det er nå en gang dette som er viktigst for våre medlemmer, sier Siraj.

Sin tids beste arkitektur

Dette betyr ikke at arkitektur ikke er viktig for Obos, presiserer han.

– Arkitektur er viktig for omgivelsene og det er viktig for oss som organisasjon. Naboskap, hvordan byene ser ut, formspråk i byutviklingen. Vi vil ikke bare ha hva som helst, så lenge det har en balkong og parkeringsplass. For Obos må både arkitektur og funksjonalitet tilføre boligprosjektene verdi.

Organisasjonen kjenner på en forpliktelse til å bygge god arkitektur, men til en kostnad som mange har råd til, poengterer Siraj.

– Selv om det finnes noen med høy betalingsvilje så har ikke vanlige folks kjøpekraft økt. Det gjelder å finne balansepunktet og sikre god arkitektur. Vi er forbi den tiden da man fikk bygget hva som helst, bare det var billig.

Mye av det Obos har bygget har vært uttrykk for sin tids beste arkitektur, mener Siraj.

– Bananblokka på Ammerud ble ikke til i et vakuum. Romsås ble til etter datidens idealer for byplanlegging. Drabantbyen var sin tids ideal, nå er det nærmest blitt et skjellsord. Obos har en veldig stolt historie, sier Siraj og fortsetter:

– Samtidig er det eksempler på at vi har gjort bommerter i forenklingens og byggekostnadenes navn, men basert på hva vi mente var viktig da vi tok beslutningene.

– Arkitektur mer fremtredende

De siste 10-15 årene har byutviklingsdebatten blitt mye mer levende, og sosiale medier har gjort det mye lettere å engasjere seg, påpeker Obos-sjefen.

– Det har også gjort at diskusjonene om arkitektur har blitt mer framtredende hos oss internt. Vi har også tatt grep for å jobbe enda bedre og tidligere med medvirkning, hvor stedstilpasning og dialog med lokalmiljøet er hovedelementene vi jobber er, sier han, og fortsetter:

– Jeg tror det er noen myter om hva vi i Obos er mest opptatt av. Vi er ikke bare opptatt av å bygge billigst mulig, vi er levende opptatt av hvordan det skal se ut, og å gi noe tilbake til byen.

– Men mytene kommer vel fra det som blir bygget?

– Ja, det er alltids noen som ikke er fornøyd med resultatene. Men jeg lurer på, det er mange som velger å bosette seg på disse stedene, og syns de ser fine ut. Hvis man kjøper ny bolig på Løren nå, så tenker man at det er et bra sted å bo. Jeg tror ikke noe gjør det av nød. Vi må ikke snakke ned byområder som mange velger å bosette seg i.

– Ingen vil ha stygg arkitektur

– Nå har vi i flere tiår vært gift med flate tak og takterasser. Kanskje må vi bryte med det, og få tilbake noen skråtak, uten at det nødvendigvis blir Frogner-gårder av den grunn, sier Siraj.

Noen ganger må man utfordre og tenke nytt, andre ganger må man kanskje bryte med det som er enklest, og bygge mer tradisjonelt, mener han.

– Den evnen til variasjon er veldig viktig som boligutvikler. Vi kan ikke gifte oss med en stilart, men må tilpasse til stedet. Jeg er litt i tvil om det passer med Frogner-gårder på Mortensrud. Men kanskje kan vi likevel bygge noe i en mer tradisjonell form.

Arkitekturopprøret snakker gjerne om vakker arkitektur, men hva er motsatsen til vakkert, spør Siraj retorisk.

– Det er jo ingen som vil ha stygg arkitektur. Jeg tror ikke en Frogner-gård med ti etasjer nødvendigvis oppleves som vakker. Det er noe med skalaen.

For brutalistisk på Ulven

Han tror heller ikke det er mulig å bygge fremtidens byer bærekraftig hvis vi skal bygge «koselig».

– Vi får ikke dekket Oslos boligbehov hvis man skal bygge sånn som Arkitekturopprøret vil ha det, med fem etasjer uten balkonger og uten å forholde seg til nåtidens krav. Vi må fortette, og noen steder må vi bygge i høyden.

Siraj nevner Ulven som et eksempel der organisasjonen nylig sendte tilbake et forslag fra arkitekten, som de syns ble for brutalistisk.

– Det var et gjennomtenkt valg fra arkitektens side, men vi syns det ble feil, så da gikk vi litt ned på utnyttelsen og brøt opp fasaden og varierte med fargevalg. Det må være en levende diskusjon, og engasjementet må gå helt til topps, avslutter Obos-sjefen.