Arkitektnytt

Den verdenskjente arkitekten oppdaget allerede på syttitallet at de fleste museer var lukket om seg selv, og bestemte seg for å tegne museer som var mer tilgjengelige og åpne. Det gjorde han av hensyn til de som allerede elsker kunst, men kanskje mest for de som kanskje gjør det men som selv ikke er klar over det, forteller han i et stort intervju med Dagsavisen i helgen.

 Han er i Oslo for å delta på en kunstutstilling ved det museet i Oslo han selv har tegnet, Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. Sommerutstillingen heter «I Still Believe in Miracles» og viser verk og fotokunst fra Selvaags kunstsamling. Samtidig med denne utstillingen vises også en utstilling om selve museet. Denne utstillingen er det Piano som står for designet av.

 - Det jeg elsker med å tegne, museer, er steder der samfunnsliv og kulturliv blandes, der hele livet kommer sammen. Naturen, miljøet rundt, må også alltid være en viktig del av et museum. Særlig i Norden gir det veldig god mening å lage museer som ikke bare er vakre bygninger med skjønt innhold, men som også forholder seg aktivt til naturen. I Astrup Fearnley-museets tilfelle er sjøen og øyene veldig viktige. Jeg tenkte masse på åpenhet da jeg tegnet. Det er tenkt som en reise, fra ett rom til et annet, over en bru, forbi vannet, inn i et annet, opp en trapp. Som å gå på tur, sier arkitekten til avisen. 

Piano understreker at han ikke har sett det nye Nasjonalmuseet enda, og at han uttaler seg på generelt grunnlag. 

- Alle byggeprosjekter er ulike. Alt avhenger av bruken, hva som skal inni, og hvor det skal ligge. Det eneste jeg går helt imot, er museet som en komplett nøytral, hvit boks. Jeg tror ikke slik nøytralitet er bra. Kunsten trenger et miljø rundt seg, uttaler han til Dagsavisen.