Arkitektnytt

Fredag 25. september er siste frist for å søke på stillingen som ny direktør for Oslo Arkitekturtriennale (OAT). Åremålet til dagens direktør, Hanna Dencik Petersson, går ut ved årsskiftet. Til den tid er håpet til Erling Dokk Holm, styreleder i OAT, at drømmekandidaten har dukket opp. 

– Vi trenger en person som evner å dra opp de store debattene, bygge store kontaktnett og har masse energi. Det trenger heller ikke være en person fra arkitekturfeltet. Skulle en kunsthistoriker, kunstner, gallerieier, journalist eller en kulturattache ved den norske ambassaden i Paris søke, så kunne det også blitt veldig bra, sier Holm, som til daglig er førsteamanuensis ved fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Direktøren for det hele

Det viktigste for en ny direktør er en grunnleggende interesse for arkitektur og byutvikling. I forbindelse med direktørskiftet gjøres det også grep rundt maktfordelingen i triennaleledelsen, forklarer styrelederen, som understreker at dette ikke handler om at dagens direktør ikke har gjort en formidabel jobb for triennalen. 

– Triennalen trenger en sterkere faglig ledelse. Jobben blir nå mer som en programmerende festspilldirektør, hvor én person sitter med det faglige og kunstneriske ansvaret. 

Til nå har triennalen satt ut det meste av kurateringen til eksterne kuratorer, nå vil styret at dette ansvaret skal tilbake til direktøren. 

– Rollen blir mer «hands on». Dermed vil den som får jobben, i mye tydeligere grad, også få frihet til å sette sitt personlige spor på triennalen med egne meninger, og perspektiver, sier Holm. 

– Mindre esoterisk festival

OAT ble arrangert første gang i 2000 og feirer i år 20-årsjubileum i perioden 12.-18. oktober. På ett vis blir triennalen mer lik slik den var i begynnelsen, forklarer Holm. Han vil ta den tilbake til byens konkrete steder. 

– De siste årene har Oslo Arkitekturtriennale blitt preget av de store spørsmålene, befolkningsvekst, flyktningkrise og slike ting. Det har vært viktig, men vi ønsker at disse globale spørsmålene nå i mye sterke grad skal forankres i konkrete steder og situasjoner i Oslo. Mange av Oslos problemer har også global karakter – bare tenk på andelen personer under fattigdomsgrensen i et område som Tøyen. 

– Du har sagt at du vil ha en «mindre esoterisk festival». Hva mener du med det? 

– Da jeg ble ansatt var jeg tydelig på at jeg ikke var helt fornøyd med de siste triennalene. Det handler blant annet om at den har blitt for esoterisk - for abstrakt. Selv om spørsmålene som stilles er gode og interessante, må svarene kobles mer konkret til byen og arkitekturens rolle. Da trenger vi en faglig leder som er interessert i nettopp det. 

Utvidet relevans

Med dette grepet håper styrelederen at triennalen åpnes for flere grupper og bransjer. 

– Jeg tror mange har hatt stort utbytte av å besøke triennalene, men det høye abstraksjonsnivået på ganske mange av prosjektene har nok ført til at en del publikum har følt seg lite hjemme i det. Dette vet jeg mange arkitekter mener, men skal triennalen være relevant for hele byutviklingsfeltet må den også ha relevans for utbyggere og utviklere. 

Fremtidige triennaler, den neste er 2022, vil Holm at skal ligge et konkret sted i byen. 

– Hva om vi la den til Tøyen, Rommen eller Ensjø? Steder hvor det skjer noe konkret man kan og bør diskutere? Hvis du skal diskutere «dårlig arkitektur» bør det ikke foregå på et abstraksjonsnivå, men koble seg på geografien. 

– Hva kan triennalen bli, som den ikke er i dag?

– Nå skal man ikke overdrive sin egen viktighet, men man må opprettholde den formen for interesse som finnes i dag og utvide den. Oslo skal være et viktig sted i verden å diskutere arkitektur, men den diskusjonen blir bare viktig om vi kan diskutere noe lokalt – en bygning, et sted. Det globale i det lokale, og det lokale i det globale.