Mer arkitekturpolitikk i Sverige
Stor økning i antall svenske kommuner med egen arkitekturpolitikk. – Er oppe i hundre kommuner innen to år, sier en fornøyd Margareta Wilhelmsson i Sveriges Arkitekter.
Den svenske bransjeorganisasjonen Sveriges Arkitekter har undersøkt hvor mange svenske kommuner som har utarbeidet en egen arkitekturpolitikk. De siste tallene er hentet inn i 2021 og viser en økning fra 29 til 44 kommuner, sammenlignet med 2019.
Dermed har hver sjuende kommune i Sverige allerede en arkitekturpolitikk, påpeker bransjebladet arkitekten.se.
Samtidig har 102 kommuner, 35 prosent av alle svenske kommuner, svart at de er i gang med å utarbeide en arkitekturpolitikk.
– Svarene peker på at sifrene er opp i hundre om bare to år, sier en svært fornøyd Margareta Wilhelmsson, samfunnspolitisk sjef hos Sveriges Arkitekter og ansvarlig for kartleggingen, til arkitekten.se.
Hun påpeker at en forankret arkitekturpolitikk er kommunenes viktigste verktøy for bedre bygde omgivelser og gir spørsmål om arkitektur og kvalitet større tyngde.
– [Arkitekturpolitikken] blir noe som alle aktører må forholde seg til fra begynnelsen av i kommunene. Det blir også et redskap for å oppnå ambisjoner om gode livsmiljø for alle innbyggere, sier hun.
– Bedre oppdragsgiver
Av kommunene som trekkes frem som nye med arkitekturpolitikk finnes blant annet Borås i sørvestlige Sverige, men også selveste Stockholm er nykommer på listen. Hovedstaden vedtok sin nye arkitekturpolitikk i 2021.
Overfor arkitekten.se forklarer byarkitekt Torleif Falk at arkitekturpolitikken vokste frem som en naturlig forlengelse av Stockholms byggnadsordning, byens nye bygningsforskrifter, som ble lansert i 2020.
– Det er to søsterdokumenter som henger nære sammen. Årsaken er den store befolkningsveksten som pågår i Stockholm, kanskje den største noensinne. Dokumentenes mål er å verne om kvaliteten i kvantiteten, sier Falk.
Det arkitekturpolitiske dokumentet i Stockholm fungerer som både et kunnskapsgrunnlag og et metodisk verktøy for å utvikle en arkitektonisk idé, heter det i artikkelen. Målet er å både effektiviserer byggevirksomhet uten å gå på kompromiss med kvaliteten.
– Når det handler om en så stor by som Stockholm må vi både kunne se helheten og zoome inn på detaljene. Vi har allerede merket at arkitekturpolitikken gjør oss som by til en tydeligere oppdragsgiver. I både oppdrag og konkurranser får vi nå mer presise forslag fra byggaktører og arkitekter, sier Falk.
Rapporten fra Sveriges Arkitekter kan leses i sin helhet her.