Nyheter
Arkitekturens År:

Med vekt på endringsbildet i arkitekturen

– Markeringen handler om å forstå arkitekturens rolle i dag: Hva er rammene og verdiene rundt arkitekturproduksjonen? Samtidig ønsker vi å se tilbake på historien, forteller Øystein Rø om konseptet rundt Arkitekturens År.

Espen Røyseland (t.v.) og Øystein Rø har samarbeidet profesjonelt siden de startet 0047 i Berlin som studenter i 2004. Nå konsentrerer de seg om Arkitekturens År. Foto: Grete Kristin Hennissen

Rø er en av de to makkerne i 0047 som er prosjektledere for Arkitekturens År i 2011. Sammen med Espen Røyseland har han siden slutten av oktober arbeidet med et skisseprosjekt for arrangementet.

De to er nå i gang med å kartlegge nasjonale rammer, samarbeidspartnere og prosjekter samt skissere et overordnet budsjett. Dette skal samles i en prosjektbeskrivelse som skal være ferdig tidlig i februar og brukes til å søke midler.

Arkitekturens år er et arrangement som springer ut av NALs 100-årsjubileum. NALs landsstyre ville at jubileet skulle bli noe mer enn et jubileum – et større prosjekt som favnet bredere. Derfor ble navnet Arkitekturens År. Skisseprosjektet bygger videre på jubileumskomiteens arbeid, ledet av Netten Østberg, og arbeid internt i organisasjonen.

– NAL kan bruke et Arkitekturens År strategisk. Organisasjonen kan synliggjøre seg selv og viktige saker. I strategiplanen for inneværende periode er synliggjøring et sentralt punkt, forteller Rø.

Tolkning av verdier

Arbeidstittelen for arrangementet er «endringsbildet». Røyseland og Rø har foreløpig delt opp dette i fire temaer: Bærekraft, demografiske endringer, Norge i verden og ny teknologi. Dette er utgangspunktet og innfallsvinkelen for å knytte til seg ulike prosjekter.

– Norge har i løpet av NALs historie utviklet seg fra å være et bondesamfunn til industrisamfunn, og nå – et avansert servicesamfunn. Målet med Arkitekturens År må være å undersøke hvilke premisser som ligger til grunn for arkitekturproduksjonen nå. Hva er det store samfunnsprosjektet i dag?

0047 ønsker å konsentrere seg om prosjekter som har nasjonal betydning. I løpet av året skal man sette fokus på arkitektenes og arkitekturens rolle de siste årene – arkitekturen som en del av det store samfunnsprosjektet.  

– I tillegg må vi få med den historiske dimensjonen. NALs historie sammenfaller med Norges historie fra landet ble uavhengig og er en studie av nasjonsbyggingen, understreker de to prosjektlederne.

Mange samarbeidspartnere

Ettersom Arkitekturens År springer ut av NALs 100-årsfeiring samarbeider prosjektlederne med fagmiljøene i Josefines gate: Tidsskriftene, Ecobox, konkurransesekretariatet og biblioteket.

– Det er imidlertid lokalforeningene i NAL som muliggjør et unikt, landsomfattende prosjekt, sier Rø. – Vi ønsker å bruke programmet i lokalforeningene og gjøre det offentlig tilgjengelig.

De arrangerer derfor en workshop i Trondheim 28. april med alle lokalforeningslederne. 0047 oppfordrer derfor alle medlemmer i NAL til å spille inn ideer til sine ledere.

Øystein Rø og Espen Røyseland forteller samtidig at mange ser på Arkitekturens År som et interessant prosjekt og det finnes flere mulige samarbeidspartnere. I tillegg til fagmiljøet i NAL har man utdanningsinstitusjoner, formidlingsinstitusjoner og en ny type aktører i arkitektbransjen.

– Vi håper mange ser dette som en mulighet til å utvikle seg selv og sine miljøer. Nå kan arkitekter i Norge gripe sjansen og synliggjøre arkitekturproduksjon på en ny måte.