Arkitektnytt

120.000 klosser av furu og litt gran fra materialer hentet fra en nedrevet prestebolig og et gammelt kontorbygg er blitt til 600 kvadratmeter kubbegulv i Asplan Viaks lokaler i Bergen sentrum. Bak satsningen på kubbegulv i Markeveien 1 står Asplan Viak og Vill. Nå etablerer Vill et eget verksted hvor målet er å levere 10.000 kvadratmeter kubbegulv i året.

– Vi har lenge hatt en drøm om å lage nye produkter av avfall. Nå har vi fått til et samarbeid med riv-ingsentreprenører og utvikler en forretningsmodell for ulike pro- dukter. Første test er dette kubbegulvet, sier Jan-Erik Rossow, arkitekt og daglig leder i Vill Mer, et selskap i Vill-kollektivet.

Første gang Rossow og Vill lagde kubbegulvets prototype, brukte de eik, men dette ble for hardt til å bearbeide som gulv. Furuklossene er blitt kuttet opp i en parkeringskjeller og blitt sortert og plassert i 50 x 70-fliser av Timbla, en møbelbedrift fra Kaupanger, og kontorets ansatte. Flisene legges lagvis i paller og leveres til byggeplass.

– For å få ned prisen og klimagassavtrykket er målet å få til oppkutting samme sted som det rives, lagt på paller og fraktet rett til ny byggeplass. Da sparer vi transport og oppbevaring. En slik modell vil også lett la seg oppskalere til hele landet.

Kubbegulvet skal på sikt også ut på det kommersielle markedet, selges som hele fliser i byg- gevaresentre, men også i sekker med klosser og settekasser, slik at folk skal kunne bygge dem selv – kloss for kloss.

Nøkkelen videre er å få til et godt samarbeid med dem som river. Mange enkle grep i rivingsarbeidet gjør ivaretakelsen av materi- alenes kvalitet lettere.

– Vi har støtt på alle mulige typer feil og misforståelser. Noen hadde plutselig lagret trevirke utendørs, slik at det ble vått i regnværet. En annen gang ble vi lovet masse trevirke, men det viste seg å være impregnert og dermed helt ubrukelig.

Det er også lett for at masse godt material går i stykker under klassisk riving, forklarer han.

Dermed må folk med kunnskap være til stede for å vise når man kan hente ut planken ved for eksempel saging, heller enn å rive på gamlemåten. Kapp fra treindustrien skal også brukes i prosjektet.

Prosjektet er et pilotprosjekt for Asplan Viak, som står bak utformingen og samarbeidet med Vill om å få inn kubbegulv i deres nye lokaler.

Estetisk er kubbegulvet også fortreffelig, mener Rossow i Vill. Ved å sage materialet på tvers får man svære, ulike innsyn i årringene – etter hvor fort eller sakte trærne en gang vokste.

– Avhengig av hvordan kubbene er satt sammen i flisene får vi ulikt spill, farge og variasjon. Kapp fra et nytt bygg er helt annerledes enn i et gammelt, på grunn av kvaliteten på materialene. Dermed vil også gulvet fra ulike bygg fortelle ulike historier.

Det er også viktig for Vill å understreke at dette er materialer som ellers ville blitt kastet eller brent.

– Vi snakker alltid om oppsirkulering av produkter. Og finner vi noe som kan tas vare på, som trevirke av ekstra god kvalitet, eller med en patina, som kan benyttes et annet sted, lager vi selvsagt ikke kubbegulv av det, forklarer Rossow.

Utviklingen skjer også sammen med Timbla, som har spesialisert seg på å lage møbler av saktevok- sende fjellfuru. Timbla, med slag- ordet «makalause møblar laga for hand», gjør ting på gamlemåten og vet akkurat hvilke tre som skal felles og brukes til hva.

For Rossow handler dette prosjektet om å finne tilbake til noe av den gamle ressurskunnskapen som finnes på Vestlandet.

– Vi i Vill har helt fra begynnelsen tenkt bærekraft i et helhetlig perspektiv. Byggebransjen er en av de store synderne i klimakrisen, og dermed må vi tenke nytt. Men ved å lage om avfallet til noe nyttig, vender vi egentlig tilbake til en tradisjon vi har holdt på med på Vestlandet i generasjonene før forbrukssamfunnet. Vi har alltid snudd opp ned på alle ressurser. For eksempel kunne trevirket fra en båt som ikke kunne brukes lenger, gjerne bli brukt til kledning på låven.