Arkitektnytt

Torsdag 15. oktober delte Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) ut Oslo bys arkitekturpris 2020 til Munch brygge i Bjørvika, tegnet av Lund+Slaatto arkitekter. «Det samlede uttrykket tilfører byen varme og variasjon», heter det i juryens begrunnelse. 

Espen Pedersen, faglig leder i Lund+Slaatto, har ledet det arkitektfaglige arbeidet med bygget. Dagen etter prisutdeling og feiring er det en tydelig glad leder vi snakker med. 

– Det er veldig motiverende å få en slik pris. Det har vært givende, men også mye hardt arbeid og tunge prosesser for mange involverte over lang tid for å få realisert Munch Brygge. Oslo bys arkitekturpris har derfor stor verdi for oss alle, sier Pedersen. 

Munch Brygge består av to kvartaler, med til sammen fire bygningskropper i rødbrun tegl ved Akerselvas utløp i Bjørvika. Bygningene er nærmeste nabo med både Operaen og det nye Munchmuseet. 

Omfattende dispensasjoner 

Juryen for prisen er i prinsippet byutviklingsutvalget i kommunen, som legger frem sin innstilling til forretningsutvalget, som til sist formelt beslutter hvem som vinner. Byutviklingsutvalget vektlegger at prosjektet har vært preget av gode prosesser. «Arkitekt og utbyggeraktører har hatt et godt samarbeid og viste vilje til å gå i dialog, og justerte tidlige forslag etter innspill fra Plan- og bygningsetaten og Rådet for byarkitektur, både når det gjaldt aktive etasjer mot Munchmuseet og justering av fargebruk på teglsteinen», skriver de i sin begrunnelse. 

Fra Lund+Slaatto og Pedersens sin side vil prosjektet huskes for hele 25 dispensasjoner fra den opprinnelige reguleringsplanen, som baserte seg på et helt annet konsept for kvartalene. 

– Prosjektet har vært noe kontroversielt underveis og 25 dispensasjoner er formidabelt, og noe jeg aldri har vært i nærheten av i tidligere byggesaker. Suksessen for å få det til, var at vi tidlig fikk forankret hovedgrepene våre oppad i plan- og bygningsetaten

– Det var tidkrevende og omstendelig, men også forståelig, at så mange dispensasjoner fra gjeldende regulering ikke bare kunne skyfles gjennom byggesaken uten diskusjoner og prosesser, sier Pedersen. 

– Har du gode råd til arkitekter som vil unngå at deres ambisjoner på prosjektenes vegne blir borte på vei mot ferdig bygg?

– Ha tilstrekkelig fokus på å utvikle et sterkt og tydelig konsept, tro på deg selv og få byggherre og plan- og bygningsetaten overbevist så tidlig som mulig om din hovedidé. Et prosjekt blir gjerne dradd og knadd i ulike retninger underveis, da er det viktig at det idémessige utgangspunktet er solid.

Sverdslag for siktlinjer 

Et av hovedgrepene arkitektene la inn i prosjektet var å åpne opp siktlinjer fra nordsiden av Akerselva og opp mot Ekebergåsen i sør. 

– Det var vesentlig for oss å gi noe tilbake til byen. Dette er et bygg med offentlig rom på alle sider og er samtidig nabo til to store kulturinstitusjoner. Den grønne Ekebergåsen utgjør en sentral verdi for byen og et viktig orienteringspunkt. Ved å vri den ene passasjen lager vi et sverdslag gjennom bebyggelsen og åpner siktelinjene nord-sør i byen.

I tillegg fikk de inn en fast tilbaketrukket byggelinje mot Munchmuseet, for å skape siktlinje mellom gamlebyen og festningen, og samtidig en tydelig definisjon av rommet mellom Munch Brygge og Munch-museet gjennom to fremskutte etasjer med utadrettet virksomhet mot plassen.

– Munchmuseet og Operaen har begrenset med utadrettet program på gateplan, og det ble derfor viktig at Munch brygge kunne legge til rette for byrom med en variasjon av utadrettede servicefunksjoner, sier Pedersen. 

Han trekker også frem byggets balkonger, som vender seg mot lyset og fjorden.  

– De vridde, integrerte balkongene vender leilighetene langs både øst- og vestsiden av byggene mot fjorden, og danner samtidig, med sine vevde fasader, et helhetlig uttrykk i de store byrommene.

Den varme teglen

Valget av tegl, i et område som ellers er dominert av hvitt og grått i prefabrikerte elementfasader, blir også vektlagt av juryen. Den bemerker at bygningene bryter med de mer «kjøligere bygningene i området». 

– Den varme oransje-brunrøde teglen skaper en vitalitet i et område som ellers er litt fargeløst i karakter. Hadde alle andre bygg vært i tegl ville det kanskje vært mindre interessant, men siden få andre bygg bryter, og bygget på ett vis er en «centre piece» i kvartalet, kreves det en helt annen tyngde, farge, stofflighet og taktilitet i denne situasjonen. 

De jobbet også mye med proporsjonalitet opp mot Operaen og Munchmuseet. 

– Ett av målene var at Munch brygge skulle bli et velfungerende bakteppe for disse store, solitære byggene og skape en slags dybde og en tydeliggjøring av arkitekturen rundt, forklarer Pedersen.  

Bygg i debatten

– Dette er jo også en estetisk pris. Er det vanskelig å bygge pent?

– Det estetiske er alltid subjektivt. For oss er estetikken et resultat av den typologien vi har søkt og en gjenspeiling av de mange kvalitetene området besitter. Ikke som et formalistisk grep i seg selv, men som et svar på den kontekstuelle tilnærmingen og analysen vi har gjort av stedet.

– Det går en diskusjon for tiden, med blant annet stortingspolitiker Stefan Heggelund (H), om at det bygges for mye likt i norske byer. Med tanke på hva dere har fått til med Munch brygge, hva tenker du om den diskusjonen? 

– Jeg er veldig enig i mye av det som er sagt. Mye av det som bygges av boliger er veldig likt. Det er ikke nødvendig at arkitektene skal drive og kopiere hverandres bygg. 

– Hva er løsningen? 

– Det er å la seg inspirere av og søke stedlige kvaliteter når man utvikler konsepter. Da vil en få en mer naturlig differensiering med hensyn til utforming, farger og materialitet, oppnå et meningsfullt samspill med omgivelsene og unngå at bygget ditt blir likt alt annet som bygges. Da blir det gjerne også mer ekte og vakkert!