Nyheter

Lover samfunnsperspektiv på bistandsarkitekturen

– Vi setter denne arkitekturen inn i de politiske rammene som gjorde den mulig, sier hovedkurator for den nordiske biennale-paviljongen, Nina Berre.


Nina Berre er hovedkurator for utstillingen i Fehn-paviljongen under biennalen i Venezia. Hun sier at utstillingen får et helhetlig perspektiv. Arkivfoto: Grete Kristin Hennissen
Gro Bonesmo fra Spacegroup er co-kurator for det nordiske bidraget i Fehn-paviljongen i Venezia i år. Foto: Nasjonalmuseet
Gro Bonesmo fra Spacegroup er co-kurator for det nordiske bidraget i Fehn-paviljongen i Venezia i år. Foto: Nasjonalmuseet

Den arkitekturen som fulgte med nordisk bistand i det østlige Afrika på 1960- og 70-tallet er emnet for utstillingen «Forms of Freedom - African Independence and Nordic Models». Den skal vises i Fehn-paviljongen under arkitekturbiennalen i Venezia fra 7. juni.

 

I år er det Norge som skal fylle paviljongen med innhold, og Nina Berre, direktør ved avdelingen for arkitektur ved Nasjonalmuseet, er hovedkurator. Med seg som co-kurator har hun hatt arkitekt Gro Bonesmo fra Space Group. 

 

Vil ha nyanser 

I går sa Yashar Hanstad fra Tyin tegnestue til Arkitektnytt at han håper utstillingen ikke bare viser den vellykkete bistandsarkitekturen. 

 

– Hvis de viser noe av det nyanserte bildet og kan danne grunnlaget for en diskusjon, tror jeg det blir en god utstilling. Ser vi på arkitekturen helt isolert og tar den ut av en samfunnssammenheng, degraderer vi arkitekturfaget, sa Hanstad.

 

Det samme budskapet kom fra arkitekturprofessor Hans Skotte ved NTNU.

 

Lover perspektiv

Nina Berre mener hun kan komme Hanstad og Skotte i møte. Dette blir nettopp en utstilling som setter bistandsarkitekturen inn i den samfunnsmessige rammen som gjorde den mulig, forklarer hun. Biennale-bidraget tar utgangspunkt i et «moment in time», som oppstod på grunn av sammenfallet mellom startskuddet for den statlige, nordiske bistanden og den nasjonale frigjøringen i Øst-Afrika. 

 

– I møtet mellom afrikanske ledere, som sosialisten Nyerere i Tanzania, og de nordiske sosialdemokratiene på 1960- og 70-tallet, ble det skapt et rom for nordiske arkitekter, forklarer Berre, og fortsetter:

 

– Nordiske politikere hadde stor tro på at den nordiske modellen egnet seg for modernisering og nasjonsbygging av de nye nasjonene i Afrika. Det var kanskje underlig og naivt, men det ble satt i gang enormt store prosjekter i løpet av en relativt kort periode fram mot 1980, som skulle bidra til å løse enorme samfunnsmessige oppgaver. Vi vil vise fram et utsnitt av den arkitekturen, sier kuratoren. 

 

Ønsker debatt

«Forms of Freedom» skal vise mange ulike prosjekter, både de som har vært omdiskutert og de som har vært evaluert som vellykket. Men Nina Berre understreker at utstillingen ikke er en evaluering av nordisk bistand.  

 

– Som museum har vi en intensjon å utfylle og utfordre den etablerte arkitekturhistorien, og vi ønsker selvfølgelig at utstillingen skal sette i gang mange diskusjoner, sier hun.

 

Kanskje seminar

Nasjonalmuseet har bedt arkitektnettverket South of North, hvor blant annet norske Tyin Tegnestue og Rintala Eggertsson er med, om å lage et opplegg for et seminar i tilknytning til utstillingen og den nordiske paviljongen. Søknaden er sendt kurator for biennalen Rem Koolhaas, og man venter fortsatt på svar.