Arkitektnytt

Linje 2 av Bybanen i Bergen åpner mandag 21. november. Med ni kilometer trasé og syv nye holdeplasser vil banen binde sammen bydelen Fyllingsdalen med næringsområde Mindemyren, Haukeland sykehus og Bergen sentrum.

For landskapsarkitekt i Sweco, Karl-Magnus Forberg Eikeland, har oppdraget i Bergen vært av det helt spesielle slaget. Han har jobbet med dette siden 2015 og hatt de aller fleste titler – deriblant prosjekteringsansvarlig for landskap.

– Dette har vært et enormt prosjekt, med uendelig mange aktører, pluss en hel bys innbyggere som også har sin mening. For oss var vi på det meste 22 landskapsarkitekter som jobbet med landskapsdelen i tillegg til en del ingeniører og arealplanleggere, forteller Eikeland til Arkitektnytt.

Brukeren i sentrum

Som landskapsarkitekt blir da en av hovedoppgavene å holde oversikt over virvaret av aktører som kommunens- og fylkets etater, vegvesenet, Bybanens utbyggere, fjernvarmefolk, «bossug»-utbyggere, kjøreledningsmontører og antikvariske myndigheter, for å nevne noen. I møte med disse skal Eikeland og gjengen sikre plass til universell utforming og plass til fotgjengere, syklister, biler, bybane og grøntområder på en svært begrenset plass.

– For oss landskapsarkitekter har det hele veien handlet om å sikre brukeropplevelsen for alle typer brukere. Selve holdeplassene er allerede konstruert etter en bybanemal, så for oss har det handlet mer om tilkomst til disse holdeplassene, og gjøre den optimal på relativt trange områder, samt å utforme gode, nye byrom ved de samme holdeplassene.

Patina fra dag én

Når det gjelder mer klassiske landskapsoppdrag, som grøntområdene, har bybaneutbyggingen også her krevd nytenking. Prosjektet med å redde gamle lindetrær i utbyggingsområde, ved å flytte dem midlertidig til en egen «bybaneskog» flere kilometer sør i byen har allerede fått en del oppmerksomhet – også her i Arkitektnytt.

– Dette har blitt ekstremt vellykket. Av vel hundre trær, er det kun ett som ikke overlevde. Å kunne plassere ut allerede voksne lindetrær på tolv meter med fullt løvverk tilfører en solid verdi og visuell patina til prosjektet fra dag én. Dette vil jeg si er ett av de beste grepene som har blitt gjort i denne utbyggingen – spesielt hvis en tenker kost/nytte.

Ørret på byen

Men det slutter ikke der. Også en spesiell bekkeåpning og såkalt «økorestaurering» har funnet sted. Mindemyren er, som navnet tilsier, en del av et gammelt vassdrag, hvor flere mindre innsjøer renner ut i Nordåsvannet sør for bybanelinjen.

– Det optimistiske målet er å få til et fullverdig «anadromt» vannsystem hvor ørret kommer inn fra saltvann og gyter i disse små innsjøene. Lykkes vi med dette kommer Bergen til å få en av verdens mest urbane ørretbestander.

Å gjenåpne bekkeløp høres kanskje enkelt ut, men er mye mer avansert enn som så. Spesielt når det er kamp om plassen i relativt smale gateløp, forklarer Eikeland.

– Leveområder for fisk og grøntområder som samtidig skal være pene går ikke helt overens med praktiske tiltak som overvannshåndtering. Derfor har bekken et synlig øvre løp hvor fisken skal gå, samtidig som vi måtte lage en underjordisk kulvert for skittent flomvann, forklarer Eikeland som også understreker at vannsystemet ikke står ferdig nå, men vil ferdigstilles innen 5-10 år da utbyggingen av området er tenkt ferdig.

Nytt natursyn

Siden prosjektet ble planlagt har også landskapsfaget vært igjennom en endring. Selv om man i utbyggingen har gjort radikale grep som ørretbekk og treflytting, ser Eikeland at man hadde gått enda lengre dersom prosjektet hadde blitt planlagt i dag.

– Verden var annerledes bare for få år siden. Faget vårt har blitt preget av nye måter å tenke natur på. Hadde vi lagt inn anbud i dag, hadde vi for eksempel satset mye mer på lokale arter og importert mindre planter fra Nederland.

– Nå åpner straks bybanelinjen. Hva tenker du om det du har vært med på?

– Vi har lært utrolig mye, både når det gjelder å jobbe i store team med landskapsarkitekter, men også i samarbeidet med alle de andre aktørene. Samtidig har det vært morsomt og lærerikt å jobbe med hårete mål om økologi, natur og tilgjengelighet. Å jobbe med en så sterk kraft i en by, som det en bybane faktisk er, har også vært givende.

kraft i byutviklingen

Han forklarer at man med en bybane får et stabilt punkt, en holdeplass, hvor det hele tiden popper opp og forsvinner folkeliv. Dette punktet vil ligge der lengre enn mange av husene som bygges rundt det. Dette skaper en helt egen kraft i byutviklingen, forklarer Eikeland.

– Jeg kjenner også virkelig på at vi sammen har gjort disse områdene av Bergen til bedre steder. Kanalveien på Mindemyren var for eksempel det gråeste Bergen hadde å by på før utbyggingen. Nå blir det en av de grønneste avenyene i Norge, med Norges lengste regnbedd, grøntspor og kanaler med fisk. Det er jeg stolt over å ha vært med på.