Arkitektnytt

Hva kan vi lære av kampen for bevaring av Y-blokka? Spørsmålet ble stilt på et frokostmøte hos Norske Arkitekters Landsforbund fredag, der Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK, var en av deltakerne. Hun var tydelig på at «i ettertid er det lett å se at NAL burde vært på banen lynraskt» i debatten om Y-blokka og Regjeringskvartalet.  

– Det var bemerkelsesverdig å se hvor voldsom tyngde NAL kom inn med mot slutten av prosessen. Det er lett å se i ettertid at NAL og arkitektstanden tidlig burde opplyst at konklusjonene i konseptvalgutredningen i 2013 betydde en overkjøring av riksantikvarens synspunkter i saken, sier Moxnes til Arkitektnytt. 

– NAL skiftet ham

Som kulturkommentator og journalist i NRK er Moxnes en av dem som har dekket kampen om Y-blokka tettest. At ikke NAL på et tidligere tidspunkt synliggjorde sine perspektiver i saken, gjorde det vanskelig å forholde seg til arkitektene i dekningen av saken, forteller hun. Selv tok Moxnes aldri noe standpunkt, men påpekte at det var merkelig hvor lite regjeringen lyttet til sin egen faginstans Riksantikvaren.

– Fra mitt ståsted var det vanskelig å få tak på hva NAL tenkte om saken. Det skyldes at de skiftet ham underveis. Ved å være så stille i begynnelsen og deretter gå inn så sterkt etterpå, opplevdes de litt som noen som begynner bjørnejakten etter at bjørnen er felt.

Hun forklarer at det, med etterpåklokskapens briller, allerede i konseptvalgutredningen (KVU) i 2013 var klart at det gikk mot en riving av Y-blokka. Her blir kulturminneverdien av byggene satt nederst på prioteringslisten. 

– Hvorfor tror du NAL ikke var sterkere på banen allerede da?

– Med ansvaret for arkitektkonkurransen og parallelloppdraget var det klart at dette ble komplekst for NAL. På ett vis måtte de vente til den leken var over før de kunne involvere seg kraftig for bevaring av Y-blokka. I tillegg var det en prosess preget av stor grad av hemmelighold, som gjorde det vanskelig for alle aksjonistene. 

Eliteprosjekt

Det ble aldri en bred folkelig støtte til bevaring av Y-blokka. Det var miljøer knyttet til kunst, arkitektur og kulturminnevern, samt deler av byråkratiet, som sto for den største aksjonismen i saken.

– Ser man til andre kamper for å bevare bygg i Norge, går man ikke til arkitektene for å få hjelp. Man må heller forstå byggenes historie enn å tenke på hva som er pent eller ikke pent i samtiden. Det er jo det som er selve begrunnelsen for kulturminnevernet. 

– Du sier at bevaringsforkjemperne, langt inn i NRKs redaksjoner, ble oppfattet som en elite. Hvorfor klarte man ikke få en bred folkelig støtte til kampen for bevaring? 

– Jeg tror ikke folk brydde seg med bygget. De likte det ikke og man fikk heller ikke hjelp til å forstå byggets funksjon og betydning – både som symbol og hvilken rolle det hadde i Regjeringskvartalet. Derimot ble det mye snakk om Picasso, Nesjar og Viksjø. Og det holdt altså ikke.

Y-lærdommen

– Hva kan vi lære av kampen for Y-blokka? 

– Vi bør i alle fall lære av den. Akkurat hva vet jeg ikke. Mitt ønske er at staten selv kunne tatt initiativ til å se på saken igjen, både med kulturminneblikket og klimablikket, og se hva som gikk galt. De bruker selv uttrykket «å reparere byen» når de snakker om Regjeringskvartalet. Dette fanget de opp fra debatten om Y-blokka. Jeg skulle kanskje ønske meg at myndigheten hadde «reparasjon av byen» først i sin prioritering. 

– Mange aksjonister beskriver en svekket tro på demokratiet etter denne kampen. Samtidig har konspirasjonsteoriene vært mange. Hvordan forklarer du det? 

– Jeg har merket med det, men det er helt normalt i slike saker. Jeg har tiltro til systemet, selv om Y-blokka nå er borte. Men at systemet kan bli bedre, har jeg alltid tro på. Det er derfor fint at NAL og arkitektene ser på hva vi alle kan lære av det som har skjedd. 

Hele debatten om lærdommen av Y-blokka kan ses her (for NAL-medlemmer).