Arkitektnytt

I fremtidens regjeringskvartal vil du som forbipasserende kunne kikke inn gjennom glassfasaden i det store pyramideformede adkomstrommet i den nye A-blokka og skimte en samisk kvinne. Tirsdag ble det offentliggjort at det er nettopp «AAhkA», omtalt som et monumentalverk, som skal pryde A-blokka. Det femti meter høye veggrelieffet viser, ifølge den finsk-samiske kunstneren Outi Pieski, en avbilding av «Moder Jord» og er en hyllest til «våre formødre».

I arbeidet med kunstprosjektene har Nordic-arkitekt John Arne Bjerknes hatt det som omtales som en «uvanlig sentral rolle» for en arkitekt. Dette innebærer blant annet at han har vært en del av juryeringen og har jobbet tett med Koro (Kunst i offentlige rom) for å evaluere kunsten og forstå hvordan kunst og bygning kan spille sammen.

– Dette har vært en positiv og hyggelig prosess og opplevelse. Mye av kunsten i det nye kvartalet blir helt eller delvis integrert i bygningene og det er et svært nært samvirke mellom bygning og kunst. Det har Koro, med sine kunstfaglige sterke medarbeidere, anerkjent og har derfor jobbet nært med arkitektene gjennom hele prosessen, sier Bjerknes, seniorpartner og designsjef i Nordic, til Arkitektnytt.

Spiller på Alta-kvinner

Verket til Outi Pieski har i juryeringen blitt bedømt ut ifra rent kunstfaglige og praktiske hensyn. Likevel er det en tydelig politiske symbolikk i at et samisk verk av den størrelsen vil få en slik plass inni de norske regjeringsbygningene.

Kunstneren sier selv til Aftenposten at verket blant annet «henspiller på tretten kvinner som okkuperte statsministerens kontor under Alta-saken i 1981, unge krigere som beskytter naturen, og fremtidige generasjoner som overlever gjennom fortidens kunnskap».

Koro-direktør Sigurd Sverdrup Sandmo sier samme sted at «vinnerutkastet tematiserer kjønn og makt, og rører også ved forholdet mellom den norske staten og den samiske historien».

Fra konsept til oppheng

Nordic har deltatt i arbeidet med Regjeringskvartalet siden reguleringsplanen og parallelloppdraget. Siden vant de konkurransen om kvartalet, og har nå arkitektansvaret som en del av Team Urbis. Bjerknes forklarer at han har vært involvert i alt fra konseptutvikling til helt konkrete praktiske spørsmål knyttet til valg av utsmykking.

– Vi har diskutert hvordan kunsten kan fungere i de forskjellige rommene i Regjeringskvartalet og hvordan vi lykkes med formidling. Det har også handlet om hvordan kunsten rent teknisk kan henges opp, hva slags bakgrunn vi tilbyr å feste kunsten i og hva vi kan gjøre med belysning. Men først og fremst har det gått på å finne de beste formidlingsområdene for kunst – både inne og utenfor bygningene, forklarer Bjerknes.

I juryen for kunsten i pyramiderommet, som totalt hadde sju medlemmer, var også arkitekt Beate Hølmebakk medlem.

Arbeidet har hele tiden handlet om å gjøre kunsten tilgjengelig for flest mulig – noe som passer med vinnerutkastet til Team Urbis, forklarer Bjerknes, hvor de to første etasjene i kvartalet som har store glassflater i så stor grad som mulig skal være visuelt tilgjengelig for publikum.

– Det nye «AAhkA» vil derfor være dominant og synlig for alle som beveger seg utendørs i området. I tillegg vil det spesielt bli synlig for alle som besøker Regjeringskvartalet – da dette er rommet hvor besøkende blir tatt imot – fra internasjonale delegasjoner og skoleklasser til journalister på pressekonferanser. Svært mange skal gjennom rommet hvor dette verket henger. På et vis vil dette verket derfor være mer synlig enn det «Fiskerne» på Y-blokka en gang var, sier arkitekten.

I dialog med Picasso

For den pyramideformede A-blokka blir bygget der den gamle Y-blokka en gang sto. En sentral del av reaksjonene mot riving av Erling Viksjø-bygningen, gikk på at bygget også hadde integrert kunst av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Denne kunsten ble imidlertid reddet og skal kunne oppleves sammen med det nye samiske kunstverket, forklarer Bjerknes.

– «Måken» vil bli installert i inngangspartiet foran A-blokka og «Fiskerne» vil være montert på fasaden vendt ut mot Einar Gerhardsens plass. «AAhkA» vil dermed kommunisere med «Måken» og «Fiskerne». Dette har også vært noe av hensikten.

– Blir «AAhkA» tenkt som en slags erstatning for dem som savner Y-blokka og «Fiskerne»?

– Om det blir en erstatning eller noe som komplimenterer hverandre kan vi jo lure på. «Fiskerne» kommer til å være der, lenger inn riktig nok, men samtidig så henger den fast i bevisstheten til veldig mange. Dette blir en ny situasjon, men vi tror «AAhkA» vil ha noe av den samme symboltunge virkningen. «Fiskerne» har vært en form for «bilde» på Regjeringskvartalet. Sånn vil dette også åpenbart fungere, og utformet med samisk tilnærming vil det være en ganske vesentlig symbolikk i sammenhengen.

Mytologi og symbolikk

Gjennom store deler av planleggingen av A-blokka har dette rommet hatt en form for trekledning, hvor hele veggen hvor kunsten skal henge er kledd i tre, som fortsetter innover i bygningen. Bruken av treinteriør følger deg hele veien – i trapper, gulv, vegger, rekkverk og himlingspartier.

– At dette verket er noe som skal freses ut i den skråstilte femti meter høye veggen innerst i rommet, styrket også bidraget. Samtidig er treskjæring og fargesetting en del av det tradisjonelle samiske håndverket og kunstuttrykket. Det er også mye samisk symbolikk og mytologi i dette verket, som vil skape mye god undring og ettertenksomhet – det kan på et nivå leses realistisk, men med sine mønstre og pregninger og sin dimensjon vil det også fremstå som en abstraksjon, forteller Bjerknes.

VR for kunsten

For å visualisere, overfor prosjekterende arkitekter, beslutningstagere, politikere og kunstnerne, har Nordic brukt det de omtaler som «High End VR-teknologi». Bjerknes forklarer at VR-teknologi er benyttet utstrakt i prosessen – fra arkitekter og helt opp på statsrådsnivå.

– Med VR har man fulle muligheter til å vandre rundt i hele anlegget. Jeg skal ikke nevne hvilken politiker, men jeg kan fortelle at det har hatt avgjørende effekt på konkrete beslutninger. VR har også vært viktig overfor kunstnerne som har deltatt, slik at de kan forstå rommet de skal utsmykke. Spesielt fordi dimensjonen er så annerledes har VR vært nyttig. For hvordan forstår du et rom som er femti meter høyt? avslutter Bjerknes.