Arkitektnytt

«Barns boltreplass i byen» er tema når forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, inviterer til paneldebatt på Kulturhuset i Oslo 2. mai, klokken 17.00. Arrangementet er en del av landskapsarkitektur-utdanningens 100-årsjubileum.

Kine Halvorsen Thoren, landskapsarkitekt og forsker, presenterer resultater fra en landsdekkende studie om uteområder ved norske skoler og barnehager. Thoren har ledet studien som ble utført på bestilling fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. 

Fant lite forskning

Thoren sier til Arkitektnytt at hun har funnet lite kunnskap om utearealkrav til skoler og barnehager. Hun lagde i 2003 en rapport på temaet som ble grunnlaget for bestillingen av studien som skal presenteres nå. I rapporten fra 2003 ble det foreslått en arealnorm på 50 kvadratmeter per barn.

–  Erfaringen nå er at mange syns kravet var for høyt, særlig i urbane strøk, der presset på arealene er stort, sier hun.

I den nye studien har de sett på forskningslitteraturen internasjonalt, arealstørrelse, innhold og i hvilken grad dette påvirker barns helse, ikke bare fysisk aktivitet, men helse i vid forstand. De har studert hvilke normkrav andre land har. De har også sett på hvorvidt det er forsket på bruken av slike normer, men det viste det seg å være lite materiale på, ifølge Thoren.

Fem eksempler

I en annen del av studien så de på konkrete eksempler fra fem norske kommuner. Et skole- og et barnehageanlegg fra henholdsvis Oslo, Kristiansand, Trondheim, Vågsøy og Tromsø ble valgt ut.

– Vi ønsket å se hvordan norske kommuner jobber for å sikre utearealer for skolene, sier Thoren.

Under arrangementet på Kulturhuset presenterer hun eksemplene og legger fram hva hun mener man kan lære av forskningen deres. 

Representanter fra Lakkegata skole i Oslo kommer også og viser fram hvordan de har jobbet på et presset areal i en bysituasjon. 

Komplekse vurderinger

– Har dere gjort noen vurdering av verdien av nærmiljø versus arealstørrelse?

– Ja, særlig i de større byene er det et aktuelt spørsmål. Vi har funnet at størrelse betyr noe uansett beliggenhet, sier Thoren.

Men funnene er komplekse. Hun viser til studier gjort i Sverige. Der er erfaringen at store anlegg med mange elever, ofte samlokalisert med andre funksjoner, fører til at skolene ikke lokaliseres ideelt i relasjon til nærmiljøet. Størrelsen gjør at anleggene blir uoversiktlige, mener hun.

– Men samtidig ser vi at arealstørrelse fortsatt er viktig.

Thoren sammenligner med kravene til innendørsareal for skoler og barnehager, der det er definert i detalj hvor mye plass hver funksjon krever. Slik er det ikke for uteareal. Her mener hun at man kan definere mer presist og fastsette krav til kvalitet og størrelse for ulike funksjoner.

Thoren har blant annet sett nærmere på en studie på kvaliteten i utearealene ved en barnehage i København. 

– Utearealene var takterrasser og planlagt uten WC i nærheten. De manglet også nødvendig sol- og vindskjerming. Resultatet ble at barna var mindre ute fordi det krevde for mye organisering, sier hun.

Snakk om håndsøm

– Har dere sett på kvaliteten i utearealene versus areal per barn?

– Areal er en kvalitet i seg selv, men, ja, kvalitet i utforming og utførelse er også viktig, sier Thoren.

Ifølge henne ønsker Oslo kommune mer håndsøm i utformingen av utearealene ved skoler og barnehager, i stedet for typiske lekeplass-elementer rullet ut mer eller mindre likt i alle barnehager og skolegårder, forklarer hun og spør seg:

– Men hva er de villige til å betale for?

– Dere har invitert politikere til diskusjon, hva ønsker der av dem?

– De kan si noe om ambisjonene for arealstørrelse. De må være seg det mer bevisst. Det må tydeliggjøres i samfunnsdelen av kommuneplanen, i arealdelen og i sektorplaner og skoleplaner.

Thoren sier de også vil diskutere problemet med totalentrepriser i paneldebatten.

– Hvordan får man til håndsøm i et totalentreprise-system? spør hun seg.

Relasjonen til nabolaget

Under arrangementet presenteres også Emma Charlott A. Nordbøs doktorgradsarbeid, der hun ser på i hvilken grad det bygde miljøet og tilgang til uteområder har betydning for aktivitetsgrad hos barn og unge. Nordbø er nestleder ved Centre for Evidence-based Public Health og er stipendiat ved Institutt for folkehelsevitenskap ved NMBU.

Arkitektnytt har skrevet en sak om dette arbeidet som du kan lese her.

Arrangementet på Facebook her.