Arkitektnytt

Regjeringens nye hytteveileder må allerede tåle kritikk. Mens statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) til Arkitektnytt tirsdag uttalte at hun mente den nye veilederen var oppdatert for en ny hyttevirkelighet, bemerker Sindre Berg Bodvar, arkitekt og landskapsingeniør i Troll arkitektur, noe av det han ikke finner i veilederen. Det handler spesielt om hvor fremtidsrettet veilederen er.

– Som et arkitektkontor i en typisk hyttekommune er hytteveilederen nok en påminnelse om behovet for mer fagkompetanse i distriktet. En av mange utfordringer er hvordan planleggere i kommunen skal orientere seg i ulike problemstillinger tilknyttet bærekraft, sier Bodvar til Arkitektnytt.

– Må forvente fremtidige krav

Han savner derfor at veilederen tar klima- og naturkrisen på alvor, og viser til pågående satsinger fra EU, som EUs naturmangfoldsstrategi, EUs grønne giv, EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet. Samtidig ventes en global naturavtale, ofte omtalt som «Parisavtalen for naturen». Konsekvensen av disse satsingene finner ikke Bodvar at hytteveilederen tar høyde for.

– Veilederen viser til anbefalinger og handlingsrom basert på gjeldende nasjonale og regionale føringer, og er slik sett allerede bakpå i møte med omstillingen vi er på vei inn i, sier Bodvar.

Han mener vi står ovenfor et demografisk problem med en segregering i hyttebygder – mellom «hytteforstad» og bygdesentrum.

– Veilederen gir oss innsikt i konsekvenser av utbygging av «hytta» frem til i dag, men lite om hvordan fritidsboliger skal møte behovet for en mer bærekraftig utvikling.

Eldre planer, nye behov

Utfordringen fremover, forklarer Bodvar, er at etterspørselen til å bygge fritidsboliger vil vedvare, mens kravene for å få ned størrelsen på fotavtrykket øker. I den spagaten vil det komme behov om økt kompetanse i kommunene innen bebyggelsesstruktur og stedstilpasning, og helhetlig planlegging. Her oppstår behovet for økt dialog og medvirkning.

– Veilederen kunne i større grad løftet frem behovet for dialog mellom aktører – og kanskje spesielt samhandling mellom lokale planmyndigheter, kunnskapsmiljø og lokalsamfunn - og oppfordre til erfaring- og kunnskapsutveksling i søken på alternative løsninger, sier Bodvar.

Han peker på konkrete utfordringer i dagens, ofte eldre planer, hvor det er åpnet for utbygging i bratt terreng – noe som ofte medfører store inngrep i sårbar natur.

– Dagens måte å bygge ut hytter på krever høy standard og bilvei frem til hver enkelt hytte. Her er vi nødt til å se til delingsstrukturer og fellesskapsløsninger og rette blikket mot konsept som er mindre arealkrevende enn den tradisjonelle hytta, sier han.

Nye hytter, gamle utfordringer

Alise Plavina er arkitekt og bærekraftsrådgiver hos Pir II i Trondheim og doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hun og Pir II har jobbet med nytenking, strategiprosesser og ulike pilotprosjekter rundt hyttebygging siden 2017 – for eksempel Åneggagrenda hyttefelt i Rennebu kommune.

– Vi har sett på mange av de vanskelige spørsmålene rundt hytteutbygging knyttet til klimagassutslipp, transport- og energibehov og naturinngrep. Det å se på utbyggingen som en del av stedsutviklingen, og å være med på samskapingsprosesser med ulike lokale aktører, har vært en viktig læringsarena for oss. Selv om vi opplever at tankesettet i deler av markedet endres ganske fort for tiden, står vi også i mye av de samme utfordringene som før, hvor det som bygges ikke nødvendigvis svarer til behovene i samfunnet, forteller Plavina til Arkitektnytt.

Avdekker reell kompleksitet

Derfor mener hun at den nye veilederen fra regjeringen, sytten år etter den forrige, er et viktig verktøy for å dra større deler av markedet i en mer bærekraftig retning.

– Det som står om de strategiske avveiningene kommunene og utbyggere må gjøre er viktig. Veilederen anerkjenner utfordringene og foreslår også at det kan være aktuelt å begrense utbygging noen steder, og heller se på verdiskaping fra vedlikehold og tjenester knyttet til reisemålsutvikling.

Plavina trekker også frem at veilederen anerkjenner kompleksiteten i hyttebyggingen.

– Hytteutvikling er lenge blitt sett på som forenklet boligbygging. Dette endres i denne veilederen. Her anerkjennes det at kompleksiteten er stor, med større ringvirkninger enn et vanlig boligprosjekt i en storby. Her er det en rekke aktører som må tas hensyn til, et potensielt mye større naturtap og et lokalsamfunn som vil oppleve ringvirkninger, positive og negative, mer direkte enn i en storby. Det er mer som står på spill, og det er fint at veilederen ser dette, forklarer hun.

Veilederen er nyttig både for kommunene, men også for arkitekter og andre som tegner hyttene og planlegger større hytteutbygginger, mener hun.

– Selv om dette ikke handler om direkte krav, setter den et nytt ambisjonsnivå og krever en høyere grad av samfunnsansvar fra oss arkitekter. Det betyr ikke at vi har alle løsninger som trengs til å løse alle problemer, men det betyr likevel noe at man fra regjeringshold kommer med dette, sier Plavina.

Savner mer konkrete verktøy

Det Bodvar i Troll arkitektur trekker frem som positivt med veilederen er at den viser til erfaring og konsekvenser av utviklingen som har vært fram til i dag.

– Den påminner oss at vi må lære av vår fortid, og videre bruke erfaringene i arbeidet med framtidsrettede og mer bærekraftig hytteutbygging.

Det er imidlertid her rådene og verktøyene i veilederen ikke blir konkret nok.

– Dette er en kompleks oppgave og dessverre løfter ikke veilederen frem metodikk som kan benyttes for samspill og samskaping mellom kommune, lokalt næringsliv og kunnskapsmiljø inn i det «grønne skiftet».

– Hva vil dette ha å si for deres arbeid?

– For kunne ta hensyn til stedlige kvaliteter, lokalmiljø, landskapskvaliteter, bruk av areal og lignende, må informasjonen i veilederen forløses i interaksjon mellom kommune og lokalsamfunn. Det krever kompetanse å bruke en slik veileder som verktøy. Kommuner med begrensede ressurser til planarbeid vil ha utfordringer med å finne tid for å tilpasse innholdet til sin praksis.

Mening, fremfor komfort

Også Plavina i Pir II savner mer konkrete verktøy og tiltak i veilederen. Hun mener den godt kunne gått videre og blitt mer konkrete på noen punkter.

– De peker i en retning, men kunne nok vært strengere i å peke på behovet for mer dyptgripende tiltak. Samtidig er veilederen ikke et debattinnlegg som skal endre folks meninger om hyttebygging, så bevisstheten og endringsviljen i samfunnet må være til stede først. Vår oppgave som arkitekter er nå å komme med en større variasjon i hyttetypologier og de fremtidige løsningene jeg er sikker på at finnes interesse for – eksempelvis bilfrie hytteområder i mindre skala hvor man hilser på naboen og prioriterer meningsfulle opplevelser fremfor komfort, sier Plavina.