Hvor mange hytter skal vi ha?
Vi har nesten en halv million hytter i Norge, og har satt av plass tilsvarende 200.000 fotballbaner til å bygge flere, melder Norsk institutt for naturforskning - NINA.
I vår stilte NRK spørsmålet «Hvor mange hytter skal bygges i Norge i framtiden?», men fant ut at ingen visste svaret.
For å svare på spørsmålet har Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, estimert tomtereserven for fritidsboliger i Norge. Det vil si: Hvor mye areal er satt av til fritidsboliger i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men som enda ikke er bygget ut.
3,5 ganger større enn idag
Svaret er 1 479 kvadratkilometer. Det tilsvarer 200.000 fotballbaner, eller fire ganger størrelsen av Mjøsa.
– Dette er tre og en halv gang arealet til eksisterende tettbygde fritidsbygg-områder, forteller NINA-forsker Trond Simensen, i en pressemelding.
Det finnes i dag 445.513 hytter i Norge. Hvor mange nye hytter som kan bygges innenfor området som er satt av til fritidsboliger, kommer an på hvor tett det bygges.
– Med et konservativt anslag kan vi doble antallet vi har i dag, slik at vi får nær en million hytter. Bygger vi tettere, slik det gjerne gjøres i moderne hyttefelt, er det plass til langt flere, forteller Simensen.
Hytter i fjellskogen
Hovedtyngden av tomtereservene for fritidsboliger finner vi i fjellskogen i innlandsstrøk. Innlandet, Viken og Trøndelag topper lista over planlagt utbygd areal.
– Rapporten indikerer at det kan være konflikt mellom utbygging av fritidsboliger og flere viktige miljø- og samfunnshensyn, sier Simensen.
Mer konkret fant NINA-forskerne følgende:
- 57 kvadratkilometer ligger over eksisterende skoggrense (4%)
- 90 kvadratkilometer ligger i strandsonen (7%)
- 109 kvadratkilometer (8%) ligger i villreinens leveområder
- 131 kvadratkilometer (10%) ligger i områder med myr
– Grunnlag for debatt
– Det er bra for samfunnsdebatten å ha fått disse tallene på bordet. Debatten om arealbruk bør bygge på oppdatert kunnskap, og denne rapporten er et bidrag til det, sier Simensen.
Han understreker samtidig at noen også bør regne på effektene for klima, natur og samfunn.
Han anbefaler også en «planvask», hvor kommunene går kritisk gjennom planene og tar ut utdaterte planer som ikke lenger er aktuelle, og samtidig vurderer hvor mye utbygging som egentlig er ønskelig – og realistisk.