Arkitektnytt

Rik kystfiskehistorie, suksessfulle reiselivskampanjer og jevnlige politiske framstøt for oljeboring. I spennet mellom den historisk forankrede og kulturbærende næringa, den relativt nye og eksplosivt voksende turistnæringa og sine ekstreme værforhold og sjenerøse naturressurser, har Lofoten vært nedslagsfelt når arkitektstudenter har utforsket nye verktøy og faglige tilnærminger. Studiokurset «Layered Landscapes Lofoten» på Bergen Arkitektskole (BAS) våren 2017 ble ledet av partnerne i Tromsø-baserte 70°N arkitektur, Magdalena Haggärde og Gisle Løkken. En sammenfatning av arkitektenes tilnærming til arkitektur og et utvalg av studentarbeidene fra BAS, utgjør grunnlaget for boka med samme navn. 

–  Vi ble gitt noen verktøy, men ikke noe mål, forteller en av studentene fra kurset, Anna Liisa Saavaste. – Which was a good thing, legger hun til.

Saavaste var etter semesterslutt også med på å sette sammen boka som praktikant hos 70°N arkitektur, og argumenterer for kvaliteten på kurset ved å vise til den enorme bredden i studentproduksjonen: plakattegninger bestående av én illustrerende linje, kart som kobler geologi med politikk og hverdag, et samtaletranskript om krystallstrukturer og matematikk. I første oppgave skulle studentene finne sin personlige kobling til Lofoten. Savaaste besvarte ved å kutte opp og gjenkomponere en turistkatalog for Lofoten, tilført sine egne inntrykk og kunnskaper om området. 

Fra Strøksnes til Lefebvre

Bokas undertittel, «Understanding of Complexity, Otherness and Change», røper langt på vei bokas omdreiningspunkter. Med referanser til filosofi, sosiologi og planleggingsteori, følger kapitlene i boka ulike tema og begreper som har dannet grunnlaget både for kontorets egen praksis og oppgavene studentene ble gitt underveis i semesteret. Hvert kapittel innleder til ulike begreper med referanser til teorier og tenkere, for så å formulere en relatert studentoppgave, og avsluttes med et utvalg av studentenes egne besvarelser gjennom en rekke ulike visuelle framstillingsmåter. Med en pensumliste bestående av alt fra franske Deleuze & Guattaris teoritunge kompleksitetsbegreper, Henri Lefebvres urbanismekritikk og Morten Strøksnes’ fantastiske fortelling om å fange ei håkjerring fra en gummibåt, parallelt med en oppfordring til en fri utforsknings- og presentasjonsform i oppgaveformuleringene, vitner de utvalgte studentarbeidene om mulighetene som ligger i å koble det teoretiske og det praktiske i arkitektfaget. 

Møte med økologisk krise og en ukjent framtid

Det ligner et Lofoten-kart, men de rosa og blå prikkene og de blå, kurvede linjene avdekker ikke landskapets fysiske form, de viser sjøfuglenes migrasjonsruter. I en gjengivelse av et interaktivt kart har en annen student markert fiskerimottak, torskens gyteområder, biotoper og habitater som illustrerer konflikten mellom havressursene og en framtidig oljeutvinning. Havet behandles ikke som en blå flate i en plan, det utforskes som et reelt landskap, og kobles opp mot det geologiske, sosiale og politiske landskapet. 

Gjennom boka blir vi hele tiden, både subtilt og eksplisitt, påmint om at vi står ovenfor en økologisk krise, og at vi som arkitekter og planleggere må ansvarliggjøre oss selv og tilpasse vår faglige tilnærming til en verden i endring. Lofotens sterke karakter som både «hyperglobal» og «hyperlokal», der turister i tusentall valfarter hvert år i jakten på «autentiske fiskevær», er også svært sårbar ovenfor både svingninger i global økonomi, klimaendringer og politiske beslutninger for strukturelle endringer i fiskeriet eller oljeutvinning. De to siste kapitlene, «Flexibility» og «Reorientation», belyser hvordan slike endringer også skaper et handlingsrom.  Det ligger en verdi i å kunne tilpasse seg det uforutsette. 

En overlapping av ulike lag i landskapet gjenspeiles ikke bare i boka tittel. Å undersøke ulike lag, for så å overlappe og trekke koblinger mellom dem, løftes opp som et nyttig verktøy for å forstå komplekse sammenhenger og planlegge for en ukjent framtid. 

En av studentbesvarelsene viser hvordan potensiell familieforøkning, modernisering og klima- og værendringer kan møtes med arkitektoniske løsninger. Gjennom isometriske tegninger og individuelle fortellinger («et eldre par som ikke lengre kan gå i trappene», «en families behov for le for vinden og større lagringsplass») presenteres ulike tilpasningsforslag av det typiske «48 kvadrats-etterkrigshuset» som man finner mange av i Lofoten. 

«Arkitekturlitteraturens martyrer»

 –Vi er opptatt av å utvide arkitektur-, urbanisme- og landskapsdisiplinene gjennom innovativ design, kritikk og pedagogikk, sier sjefsredaktør Ricardo Devesa i det spanske forlaget Actar, som har utgitt boka.

Utover å fungere som redaktører, forleggere og grafiske designere, er Actar også grunnleggerne av nettstedet UrbanNext. Målet med den tverrfaglige plattformen er å produsere innhold som tenker nytt om arkitektur i dagens urbane samfunn, som betinges av informasjonsstrømmer, bevissthet om bærekraft og globalisert kunnskap.

Boka har fått noe finansiell støtte, men til Arkitektnytt erkjenner Løkken og Haggärde at arbeidet med boka har krevd store økonomiske ressurser og mange arbeidstimer fra kontoret. Å ha med forlaget Actar fra begynnelsen, har vært avgjørende, og de har jobbet hardt for å få en god kvalitet på utgivelsen, forteller arkitektene. 

– Med en viss humor ønsket Actars grunnlegger og administrerende direktør oss velkommen i klubben av «arkitekturlitteraturens martyrer», sier Haggärde og ler, og presiserer at økonomisk inntjening i slike prosjekter ikke kan være insentivet. Det spanske forlaget står på flere ben, og kunne tvilsomt levd på arkitekturpublikasjoner alene.  

Skoleproduksjon i bokformat

Vanligvis ender studentarbeider på arkitektskolene i en sluttpresentasjon, noen plansjer og modeller som ofte kastes etter en utstilling, og i beste fall bevares i en individuell, digital portofolio. Boka viser hvordan kunnskapen som produseres på utdanningsinstitusjonene kan dokumenteres, gjøres tilgjengelig og innlemmes i en større fagdebatt. 

Rektor ved BAS, Cecilie Andersson, framhever bokformatet som en god måte å formidle noen av de grundige og relevante prosessene som omfattes av et studiokurs som «Layered Landscapes Lofoten». 

– En bokutgivelse er en måte å samle studentarbeider, vise kursformatet, belyse en  problemstilling og gi arbeidet samfunnsrelevans. Når kvaliteten på bøkene er så høy, og i dette tilfellet også utgitt på internasjonalt forlag, gir det både legitimitet til undervisningen vi har på BAS, og muligheten til å nå ut til et større publikum.

Det er ingen klassiske plantegningsplansjer med predefinerte linjetykkelser å spore blant studentarbeidene som er gjengitt i boka. Boka viser like fullt hvordan kreativ kartlegging kan avdekke en kompleks realitet gjennom tekst, fotografi, sitater og tegninger. Den gir et glimt inn i et sårbart område i omskiftning, og foreslår hvordan arkitekter og planlegger kan utnytte handlingsrommet disse endringene åpner for. 

(I tillegg til å være partner i 70°N arkitektur, er Gisle Løkken også president i Norske arkitekters landsforbund, som gir ut Arkitektnytt. Artikkelforfatter Astrid Fadnes er arkitekt og frilansskrbent, for tiden bosatt i Tromsø. Red. anm.)