Arkitektnytt

Etter et par intense måneder der arkitekter av alle avskygninger har snakket om klimakrise og vippepunkter, nedvekst og oppvekst, grønne skifter og røde temperaturer, tenkte vi i Arkitektnytt at det var på tide å snakke tog. Behagelige tog. Tog som suser lydløst gjennom natten på sin ferd mot en lysere framtid. I enden av tunnelen. Dersom du savner de gamle skinneskjøtenes jevne rytme i øret, finnes det snart en app.

Og hvis du allerede etter første avsnitt er lei av metaforer som lider av solslyng, kan det sies enkelt: Løsningen på klimakrisen går på skinner. To tradisjonelle stålskinner. Mellom byer. Muligens får vi en hyperloop mellom Bergen og Oslo om noen år, men foreløpig går løsningen på skinner. De siste tiårene har vi snakket mest om dobbeltspor og lyntog som kan konkurrere med fly, men alle former for tog er del av den store løsningen.

Likevel er noen tog tøffere enn andre, og aller tøffest er nattoget. Ikke fordi vi dessverre har så pinlig få av dem, men fordi nattoget er et kinderegg. For det første: Mindre trafikk ut til flyplasser. I stedet for å ta flytog, buss eller privatbil, går du rett på toget. Mens togsettet suser av gårde, glir du langsomt inn i drømmeland. Du har søte drømmer, siden samvittigheten er ren og fri for nagende flyskam. Og når du kommer uthvilt fram neste morgen, kan du glede deg over å ha spart en tusenlapp eller to i hotellutgifter.

Vi liker hoteller, i utgangspunktet. Og med «liker» mener jeg når vi ser verden gjennom klimabriller. Hotell er ikke fly. Hotell står stille, og så lenge vi gjør som den privatflyvende Petter Stordalen sier, og bruker badehåndklærne mer enn én gang før vi slenger dem på gulvet, så er gode hotell en del av våre felles framtid. Dessuten har hotell færre «feil» enn både flyplasser og tognett: Hvis det oppstår krøll i en «boks» på Grand Hotel, så betyr ikke det at alle hotell på Østlandet går i svart og tusenvis av pendlere går i vranglås.

Men, som nevnt, nattoget er et kinderegg. Det gir færre flyreiser, men også færre hotellnetter. Dette kan frigi svindyre arealer i byene, noe som vil ha ringvirkninger i form av gode byrom og flere boliger i sentrum.

Men først må vi fikse nattoget. Aller først må det bli flere av dem. Mange flere. Og de må være komfortable. De fleste av oss får ikke god søvn på grunn av ren klimasamvittighet. Det kreves noe mer. Det kreves gode tog. De må ikke minst være formet av den ypperste ingeniørkunst for å gi følelsen av å flyte gjennom landskapet. Men i tillegg må innredningen være av ypperste kvalitet. Den må være formet av våre beste interiørarkitekter.

Derfor har vi skrevet om nattog i denne utgaven av Arkitektnytt, om hvordan de kan innredes når de ansvarlige myndigheter er ferdige med alt som skal utredes. Og vi sender ballen videre til interiørarkitekter og alle andre der ute som kunne tenke seg å designe rullende overnatting i ulike prisklasser, fra japanske kapsler til romslige suiter.

Vi har også anmeldt Oslo arkitekturtriennale, som pågår en god stund til, fram til 24. november. Det er ikke mange tog å se på triennalen, men det kan ikke være tvil om at nattog er nedvekst. Komfortabel nedvekst.

I tillegg har vi intervjuet arkitekt og festspillkunstner Joar Nango, og det er ikke vanskelig å se potensialet for nedvekst i hans filosofi og praksis. Norsk-samiske Nango har funnet seg et rom mellom kunst og arkitektur, der nye ideer oppstår gjennom gamle tradisjoner og gjenbruk. På den annen side flyr han fryktelig mye mellom kontinenter, biennaler og utstillinger. Som klimalandsmoder Gro uttrykte det: Alt henger sammen med alt.