Arkitektnytt

Torsdag formiddag ble programmet for Arkitekturbiennalen i Venezia lansert. Her ble det endelig offisielt at det lille bergensbaserte arkitektkontoret Opaform er en av deltagerne på årets hovedutstilling.

– Dette er jo bare superstas. Jeg har ikke noe mer akademisk ord er enn det, sier partner og daglig leder Marina Bauer på telefon fra Bergen.

– Det er ekstra stort siden vi er kun ett av to kontorer fra Skandinavia som er invitert, forteller hun. 

Det andre skandinaviske kontoret på hovedutstillingen er dansk. De to skal sammen med arkitekter fra hele verden ha separate utstillinger under hovedutstillingen – altså uavhengig av programmet ved den faste nordiske paviljongen. 

Hvordan leve sammen

Biennalen har i år har den libanesiske arkitekten Hashim Sarkis, professor og dekan ved arkitekturutdanningen ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), som hovedkurator. 

Det overordnete temaet er formulert som «How will we live together?». Målet er at arkitekter, i samarbeid med andre fagfolk, skal svare på hvordan vi skal leve sammen i møte med fremtidens økonomiske, politiske og økologiske utfordringer. 

Opaform og Bauer fikk vite om forespørselen allerede i august 2019, men har måttet holde kortene tett til brystet helt til i dag. Det har vært en fin erfaring å jobbe med Venezia-kuratorene, forteller Bauer. 

– Da vi sendte inn det første forslaget likte de det umiddelbart veldig godt. Det har vært en veldig friksjonsfri prosess og et veldig fint og engasjert kuratorteam å jobbe med.

Gjenbruk av bygg

Opaform ble grunnlagt i 2008 og holder til i Reperbanekvartalet i bydelen Sandviken. Kontoret med bare fem ansatte er blitt spesielt kjent for sitt arbeid med gjenbruk av gamle bygninger og sitt engasjement for tradisjonelt materialbruk. 

Begrepet «nøysomhet» har vært en nøkkel og rød tråd i Opaforms arbeid. Nettopp dette tror Bauer har vært avgjørende for at de er blitt oppdaget. 

– Jeg tror de har funnet frem til oss fordi vi har jobbet med transformasjon av eldre bygninger. Vi har vært opptatt av å ta i bruk eksisterende bygg og fylle dem med nye funksjoner uten å gå på kompromiss med byggets karakter og materialbruk. 

Lefling med ull

Opaforms bidrag til Biennalen er fire fullskala installasjoner som skal stå i den førmoderne skipsverftsbygningen Arsenalet. Deres bidrag er tilknyttet underkategorien «hushold» under Biennalen. 

Det er mye med disse bidragene, som ennå ikke kan offentliggjøres, men det er likevel mulig å si at de kretser rundt dette kompromissløse arbeidet med materialbruk. 

– Vi har jo leflet en del med ull, ler Bauer. 

– Leflet med ull? 

– Ja, i denne oppmerksomheten rundt materialbruk har vi oppdaget hvordan ull ble brukt i gammel byggetradisjon. Dette var en tid hvor man hadde mer tid og materialer var dyre. 

Dermed var arbeidet ofte mer møysommelig enn det vi holder på med i dag, forklarer hun. De har eksperimentert videre med dette og modellene viser nettopp litt av denne eksperimenteringen. 

– Ull er et materiale som i dag har mistet mye av sin verdi. Vi har stilt spørsmål som: Hvordan kan vi re-aktualisere den? Kan man finne en ny bruk av den?  

Ikke corona-frykt

Dagens pressekonferanse ble flyttet til internett på grunn av den spesielle situasjonen rundt corona-viruset i Italia. Hos Opaform holder de på å lage fine esker til installasjonene, som snart skal sendes i til den nord-italienske havnebyen.  

– De skal fraktes med en kontainer, men det er litt usikkert når det skal sendes på grunn av viruset. 

– Er det coronafrykt hos dere? 

– Jeg tenker det er utrolig mye som kan skje, både i Italia og i verden for øvrig, på de tre måneden som gjenstår før åpningen. Kanskje er det karantene i hele verden innen den tid. Akkurat nå velger jeg å ikke forholde meg til det. Vi må bare gjøre det arbeidet vi skal for å få alt ferdig, sier Bauer.