Arkitektnytt

– Forskning viser at det finns jordbakterier som påvirker lykkesenteret i hjernen. Vi blir glade av å jobbe med jord, sier gartneren Svein Elias Gautefall. Han står foran drøyt hundre deltakere på NLAs høstkonferanse, og har nettopp vist en halvtime lang rekke av lysbilder fra asylmottak på Østlandet. De siste to årene har han etablert og driftet åtte kjøkkenhager på asylmottak i Oslo, Akershus og Østfold.

 

Gautefall er en av flere «jordnære» foredragsholdere på NLAs høstkonferanse, som i år har knyttet seg opp mot Oslo arkitekturtriennale og finner sted på Doga, Norsk design- og arkitektursenter. Mens triennalen bar tittelen «After Belonging», kuttet landskapsarkitektene sitt tema ned til «tilhørighet», nærmere bestemt «Tilhørighet til landskap», med undertittelen «Om å komme fra - om å komme til - om å komme tilbake».

 

Dagen starter i det poetiske hjørnet, der Sigrid Sørumgård Botheim leste fra diktsamlingen «Heime mellom istidene», skrevet av hennes søster, Guri. De to har skrevet en roman sammen, og Sigrid tenkte hun kunne være en brukbar vikar, sier hun, for sin høygravide søster. Diktene handler om å kjenne seg hjemme i et landskap (gården i hjembygda Lesja), og å komme til et nytt landskap (som student i Trondheim).

 

Etter poesien tar konferansen et spenstig sprang over i en mer prosaisk sjanger, Den europeiske landskapskonvensjonen. Liv Kristine Mortensen, seniorrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, snakket om hva Norge har forpliktet seg til, og at konvensjonen er et viktig redskap i en tid der mange føler at omgivelsene endres i hurtig tempo, uten at de får være med å påvirke utviklingen. Hun forklarer at konvensjonen i liten grad omhandler landskapsvern, men hverdagslandskapet i by og bygd, og at den stiller store krav til dem som planlegger landskapet.

 

Umiddelbar snakkis

Resten av konferansedagen skal vise å bli preget av praktikere og forskere som liker seg ute i felten. Interiørarkitekt Else Abrahamsen fra Makers’ Hub presenterer sine erfaringer med å bedre bokvaliteten for beboere på Torshov asylmottak. Se et lengre intervju om hennes arbeid her.

 

Clare Rishbeth, landskapsarkitekt og foreleser ved Universitetet i Sheffield, har forsket mye omkring erindring og tilhørighet hos førstegenerasjons innvandrere i Storbritannia. Under sitt foredrag skaper hun en spontan «snakkis» ved å be alle i salen tenke på sin «favorittlukt utendørs», og deretter fortelle dette til den de sitter ved siden av. Rishbeth må heve stemmen et par ganger for å få oppmerksomheten rettet tilbake mot scenen, og sier: «Som dere merker, man begynner å smile, man blir ivrig, man snakker om minner, om barndom, tidligere stadier i livet.» Rishbeths poeng er at tilhørighet til et landskap berører alle våre sanser. Et lengre intervju med Rishbeth, der hun blant annet snakker om «The Bench Project», kan leses her.

 

Rødt teppe i Malmø

Medvirkningstemaet blir videreført når landskapsarkitekt Anders Dahlbäck forteller om sine erfaringer som prosjektleder i Malmøs mye omtalte bydel Rosengård, kjent for Zlatan, verdens beste fotballspiller, på den ene siden, og gjengbråk og sosiale problemer på den andre.

 

Anders Dahlbäck var fra 2011 med på det kommunale prosjektet Rosengårdsstråket, og merket raskt at folk var «prosjekttrøtte», siden man i over tjue år har invitert beboerne til å medvirke i sosiale prosjekter som aldri blir noe av.

 

– Folk ønsket å se gravemaskiner, sier landskapsarkitekten, som er født og oppvokst i Malmø.

 

Dahlbäck og hans kolleger fant ut at det Rosengård hadde behov for, var steder der unge jenter ønsket å være, slik at de kunne føle seg hjemme i egen bydel. En parkeringsplass ble valgt som åsted for å skape aktivitetsplassen Rosens Röda Matta. Tenåringsjenter ble engasjert helt fra starten, de deltok i en intensiv planleggingsfase, med modell-workshops og programmering. I 2013 ble Rosens Röda Matta innviet, med konserter og en rekke aktiviteter.

 

Å gjenskape tilhørighet

Nor Atiah Ismael, amanuensis ved Institutt for landskapsarkitektur ved Putra University i Malaysia, snakker i sitt foredrag om den kraftige urbaniseringen i hjemlandet, og hvordan folk bringer med seg sine tradisjoner og minner til byen i form av urbane hager med nøye utvalgte ingredienser.

 

Gjenskaping er også tema for nederlandsk-palestinske Ramzi Hassan, som driver Virtual Reality Hub ved NMBU på Ås. Hans arbeid går ut på å bruke virtuell teknologi til å «gjenskape» verdensarvsteder og historisk viktige landskap, ikke minst i Palestina.

 

Konferansen avsluttes med tre «lynforedrag» og konferansier Kenneth Dahlgren knytter sammen dagens tema med en kort paneldebatt, der fire av hovedtalerne deltar.