– Innovasjon skjer i periferien

Hos Reiulf Ramstad arkitekter jobbes det parallelt med tre store visningsprosjekter. I Paris åpner utstillingen «Remoteness» på La Galerie d’Architecture 2. november. Deretter lanserer de bok om kontoret i Berlin 15. november på forlaget Hatje Cantz.
Sist, men ikke minst åpner utstillingen «I arkitektens verden – Reiulf Ramstad Architects» ved Utzon Center i Danmark 17. november, en større separatutstilling som skal stå til 26. mai 2019.
Danseplass på Utzon Center
«I arkitektens verden – Reiulf Ramstad Architects» er den første i en rekke av utstillinger ved Utzon Center i Aalborg. Utstillingsserien skal handle om arkitektur og design i spenningsfeltet mellom det lokale og det globale.
Reiulf Ramstad arkitekter får 500 kvadratmeter å breie seg på, og oppgaven gjør ham både ydmyk og stolt, forteller han til Arkitektnytt over telefon.
Ramstad vil aller helst snakke om utstillingen ved Utzon Center. Utstillingen i Paris og bok i Berlin er viktige milepæler for kontoret, men muligheten til å vise seg fram i Danmark veier tyngst akkurat nå.
– Det er vanskelig å få innpass i den danske arkitektverdenen. Design- og arkitekturtradisjonen er samtidig en hjørnesten i det danske samfunn. Dette er den største utstillingen av en norsk arkitekt i Danmark som jeg kjenner til. Og den største utstillingen kontoret har vært med på, sier han.

Norge rundt
Utstillingen favner mange av grunnelementene i kontorets arbeid, forklarer Ramstad.
– Vi har hatt prosjekter i hele Norge. Vi har jobbet i alle fylkene, fra Havøysund helt nord i Finnmark, til Mandal i syd, forteller han.
Gjennom arbeidet i distriktene har Ramstad blitt godt kjent med Norge, og han mener folk tar feil når de tror at alle de mest spennende arkitekturprosjektene bygges i byene.
– Vi har ofte opplevd det motsatte. Det er i periferien veldig mye av den arkitektoniske innovasjonen skjer, sier han.
I byene opplever Ramstad at lover og regler eller ulike interessegrupper fort begrenser prosjektene. Han forteller at de har hatt mange interessante erfaringer i distriktene, med det som i utgangspunktet er hverdagsarkitektur på små budsjetter, men med store ønsker og pasjonsfulle byggherrer. Utenfor pressområdene jobber de dessuten mindre byråkratisk, mener Ramstad.
– Det har gjort spennende kulturprosjekter, kirker og landskapsprosjekter mulig, sier han.
Arbeidet i utkanten har også lært ham å ikke ta ting for gitt og bli bedre til å lytte til andre mennesker, forteller han.
Global arkitektur med spesifikk form
Med utstillingsserien «I arkitektens verden» vil Utzon Center utforske hva det betyr å være nordisk arkitekt i en globalisert samtid.
Ramstad ser globaliseringen i et todelt perspektiv.
– På den ene siden ser vi en global standardisering av alt arkitekter gjør, sier han.
Ramstad beskriver det som et ovenfraperspektiv der arkitekter ofte representerer en spesifikk arkitektur som kan plasseres rundt om i verden.
– Vi tror i stedet at arkitektur er stedsspesifikt. Det finnes ikke en universell arkitektur, sier han.
Globalisering er både enkelt og komplekst, ifølge Ramstad.
– Det gir for eksempel næring til en annen type utvikling for små steder, og det er interessant, sier han.
Nordisk arkitektur – en mentalitet, ikke en stil
Helt fra starten har Reiulf Ramstad arkitekter arbeidet etter en bestemt metode. Det er opphavet til arkitekturen deres, slik Ramstad ser det.
– Vi brander oss ikke, eller har en fast stil.
I stedet baserer arkitekturen deres seg på en kultur, forklarer han:
– Den nordiske kulturen har interessante sider ved seg. Den er for eksempel uformell og langt fremme på likestilling. Det betyr kanskje at «det nordiske» er mer en mentalitet enn en stil? Det handler mer om et grunnfjell av holdninger og ideer enn om innpakning.
Ramstad mener settet med holdninger gjenspeiler seg i kunst- og matverdenen også.
– Vår interesse for det kortreiste er uttrykk for en slik grunnholdning. I det ligger også et viktig bærekraftperspektiv, sier han.
Tid til arkitektur er bærekraft
Når det gjelder globaliseringens effekt på arkitekturen er Ramstad opptatt av hvordan arkitekter frarøves muligheten til å bruke nok tid tidlig i prosjektene.
– Et kritisk aspekt ved globaliseringen er hvordan byggeprosessene er optimalisert i forhold til markedet og tidsbruk. Mye som bygges er ikke arkitektur. Skal bærekraftperspektivet ha mening, må det brukes mer tid på å utforske, å reflektere og å tegne seg frem til det mest formålstjenlig resultat, mener arkitekten.
Han ønsker en større diskusjon om tid, og mener arkitektene må få tenke mer før de bygger.
– For når man først har bygget noe, står det i 100 år.