Arkitektnytt

«Oslo kommune søker etter en strukturert og trygg leder til stilling som direktør for Plan- og bygningsetaten,» heter det i stillingsannonsen som nå ligger ute. Hovedstaden trenger en ny direktør for Plan- og bygningsetaten (PBE) etter at det ble kjent at nåværende direktør, Ellen de Vibe, går av i juni. Arkitektnytt har plukket opp telefonen og snakket med fagfolket om hvilke egenskaper man bør ha og hvilke utfordringer man vil møte i jobben.

– PBE har blitt omsluttet av et byråd og direktørsystem i rådhuset som gjør det vanskelig å holde fast ved viktige planprinsipper. Ivrige utbyggere går nå gjerne rett til rådhuset og utfordrer politikerne der når det kommer til å byggehøyder, tetthet og så videre. Det vi trenger er en engasjert og faglig dyktig person som kan argumentere godt for seg i offentligheten, sier forfatter og arkitekt Peter Butenschøn.

Han får støtte fra professor i by- og regionplanlegging ved fakultet for landskap og samfunn ved NMBU, Elin Børrud, som tidligere har jobbet med byutvikling i etaten.

– Stillingsannonsen gir en god beskrivelse: bred faglig kompetanse og ledererfaring, samfunnspolitisk innsikt, herunder juss og samfunnsøkonomi. I tillegg vil jeg tro at det å lede en så stor etat med mange flinke fagfolk vil kreve både innsikt i hvordan kunnskapsorganisasjoner virker og lærer av seg selv for å få mest mulig ut av den totale kompetansen som etaten besitter, sier Børrud.

En arkitekt?

Stillingsannonsen nevner ingen ting om spesifikke krav til faglig bakgrunn, noe leder for Oslo Arkitektforening, Joakim Skajaa har bitt seg merke i. På vegne av foreningen sier han:

– Nummer én: den nye direktøren må være en arkitekt. Fordi det handler både om å kunne se de små detaljene i byggesakene til de helt store planene, om å videreføre historien i Oslo og se verdiene i byen vår. I møte med den den politiske verden ser vi at byutvikling ligger i skjæringspunktet mellom en utviklingsøkonomi som har blitt stor i Oslo, og en byutvikling som handler om samfunnet i et større perspektiv. I det skjæringspunktet tror jeg en direktør i PBE med et sterkt, faglig fundament er livsviktig. Jeg mener at den rollen de Vibe og hennes etat har hatt i utviklingen av Oslo de siste tiårene ikke hadde vært mulig uten hennes arkitektfaglige kompetanse, sier Skajaa.

Også Oslos byantikvar Janne Wilberg synes det er naturlig å ansette en med erfaring fra feltet:

– Det ikke er unaturlig og helt klart en aktuell bakgrunn for en byplansjef. Når det ikke er spesifikt formulert i stillingsbeskrivelsen, handler det nok om at man ønsker å ha det litt åpent for å kunne finne den rette, sier hun.

Stor og kompleks

Ellen de Vibe har vært en omstridt leder for etaten, og har høstet en lang rekke godord i forbindelse med beslutningen med å gå av, samtidig som det har det vært turbulens innad i forvaltningen. Peter Butenschøn peker på at PBE har blitt en stor og kompleks organisasjon å lede:

– De trenger en dyktig sjef med en tydelig stemme i offentligheten. Den politiske styringen skifter, noe som gjør det vanskelig med langsiktig byplanlegging om man ikke har klare og tydelige mål for den, sier han.

Elin Børrud mener også at en ny direktør må kjenne balansen mellom fag og politikk:

– For etaten er det som alltid å kunne balansere mellom nødvendig faglig styring og politisk tilrettelegging. En direktør for PBE må kjenne denne balansen. En ny direktør bør nok ha erfaring med ledelse av offentlig virksomhet, sier hun.

Byantikvar Wilberg synes PBE gjør mye riktig, men at etaten må utvikles videre i en dynamisk tid. 

– Dette er ikke en jobb for pyser! Det er en meget krevende stilling, der man både trenger å være faglig sterk og ha gode lederegenskaper. Skal man ønske noe fra kulturminnevernets ståsted, er det viktig at PBEs leder har med forståelse for byens historiske kvaliteter, at man videreutvikle byen basert på stedskarakter og en menneskelig skala. En ny leder må vite å skille mellom byutvikling og eiendomsutvikling, for det er ikke nødvendigvis synonymt, sier hun.

Skajaa er også positiv til etatens arbeid: 

– PBE gjør veldig mye riktig, selv om det selvfølgelig for våre medlemmer alltid vil være ting å være misfornøyde med og uenige i. OAF representerer jo mange som først og fremst møter etatens saksbehandlere, og akkurat som når det gjelder byutvikling, er det på det feltet behov for dialog og samarbeid. Jeg tror vi skal være veldig glade for at vi har en faglig sterk plan- og bygningsetat, sier han, men advarer:

– Jeg tror vi skal passe oss nå for å tenke at vi skal strømlinjeforme PBE som effektive saksbehandlere for private forslag. Jeg tror vi trenger en kompetent, aktiv og engasjert etat som evner og vil være med å forme byen, og det stiller helt særlige krav også til den som skal lede etaten, sier Skajaa i OAF.

En by i vekst

Oslos vekst har vært enorm i de Vibes tid som etatsdirektør, og hun har høstet mye skryt for blant annet å lose gjennom prosjektet med Fjordbyen, T-banering og utviklingen langs Akerselva. «Det er vanskelig å overdrive Ellen de Vibes betydning for Oslo,» skrev redaktør i Arkitektur N, Gaute Brochmann, i Morgenbladet, men pekte også på at makten i realiteten har tilhørt den private eiendomsbransjen i denne perioden.

– Bør PBE bli strengere med de private utbyggerne?

Janne Wilberg: Ja, i enkelte tilfeller, men dette er jo ofte utenfor plan- og bygningssjefens ansvar. Mye av byutviklingen har i mange år vært for mye styrt av eiendomsutviklere, men det nåværende byrådet er opptatt av å justere dette og er opptatt av at byen må ha et samlet grep på byutviklingen.

Joakim Skajaa: Godt spørsmål! Jeg hørte Ellen de Vibe snakke for en uke siden, og da vektla hun å snakke om alternativer i Oslo. En ting er å være streng med utviklere, men vi trenger også flere og annerledes utviklere. PBE forsøker å legge litt til rette for dette nå, og det vil bli en viktig utfordring for neste sjef. Oslo er på vei, det begynner å etablere seg alternativer, for alt kan ikke dreie seg om velstand og økonomisk vekst og havneutbygging. Oslo må bli en by for alle, ikke bare for de rike, og hvis vi skal få det til, må vi gjøre noe ting annerledes enn vi har gjort til nå, og jeg tror at PBE og byrådet ser det utfordringen.

Elin Børrud: Husk at PBE styrer på vegne av Oslo bystyre og innenfor plan- og bygningsloven. Oslo kommune bygger ikke mye selv. Hvis målene i kommuneplanen skal oppnås, er kommunen avhengig av privat investering. Men, ja, det må stilles krav til hva og hvor det bygges. Det er mange utviklere som forventer større utbytte av investeringene sine enn de kanskje bør gjøre. Det er et problem at mange utviklere holder de økonomiske kortene tett. Og det kan være et problem at mange arkitekter og planleggere har for lite eller et for negativt fokus på økonomi.

Andre utfordringer

En annen utfordring for PBE er spørsmålet om medvirkning. Under Ellen de Vibe har etaten gått gjennom en grundig prosess med digitalisering. I følge Skajaa trakk nylig etatsdirektøren frem medvirkning som ett av områdene PBE kan bli bedre på fremover:

– Medvirkning er en utfordring som kommer i økende grad. Folk må få mer medvirkning, og medbestemmelser i byutviklingen, og få delta i utviklingen på en meningsfull måte. Dette er selvsagt en faglig utfordring, men også en politisk utfordring, der man må tørre å flytte makt og beslutninger nedover i lokalsamfunnene, sier OAF-lederen.

Også Janne Wilberg sier at økt medvirkning ligger i kortene for fremtiden:

– Og byens befolkning vil ikke bare bli hørt, den vil ha innflytelse også. Medvirkning tar lengre tid, men jeg tror det vil få flere til å ta del i byutviklingen om man får det til på en god måte, sier hun.

Om det finnes aktuelle favorittkandidater, holder fagpersonene derimot tettere mot brystet, og blir raskt diplomatiske:

– Nei, haha. Jeg er for gammel til å følge med på akkurat det, vet du, ler Peter Butenschøn.

Wilberg: Nei, det er jo ikke min rolle. Men det kan vel være naturlig å se etter kandidater i andre norske byer, samtidig som det er en jobb som kan være interessant for nordiske fagfolk. Det er riktignok viktig at vedkomne kjenner norsk byggeskikk og -kultur, at man skjønner at man inngår i en rekke av byplansjefer. Og så er jo historieforståelse veldig grei å ha med seg på lasset.

Skajaa: Det er kanskje vanskelig å nevne noen konkrete, men jeg vet om mange flinke arkitekter som har erfaring både fra det offentlige og det private. De som vet hva utbyggernes utfordringer er, men også kjenner de fremtidige innbyggernes behov.