Idédugnad 2020: Superflex – Den nye normalen?
Hva skjedde? Lockdown, karantene, hjemmekontor, hjemmeskole, hjemmebarnehage, hjemmetrening, avstand og ingen klemming. Hverdagen har endret seg. Den agile arbeidsplass fikk endelig utviklet sitt potensial, skriver interiørarkitekt Britt Kornum.

Vi har alle utvist ekstrem fleksibilitet og tilpasset oss nye forhold på få dagers varsel. Koronakrisen gjorde oss brått digitale og agile, og vi skjønte endelig fordeler (og ulemper) med det.
Nå er vi på vei ut av hjemmene våre, men vi er ikke på vei tilbake til normalen. Det blir en ny normal vi kommer til. Vi må tilpasse oss mer uvisse tider så vi mister så få kostbare arbeidsdager som mulig, og sikrer at arbeidstiden blir så god og effektiv som mulig. Vi må også ivareta sikkerheten og få folk til å føle seg trygge og ivaretatt.
Vi har alle gått gjennom endringskurven i dette forløpet: forvirring, frykt, sinne, motløshet og over til aksept, forståelse og læring – nå mangler vi å gjøre tilpasninger og forbedringer for å komme i mål.
Får cellekontoret får renessanse?
Det de fleste har erfart er savnet av fellesskapet vi har på kontoret. Det er blitt tydelig hva essensen av kontoret er – det er en møteplass, et sted for faglig sparring og idemyldring. Mange ser frem til å komme i gang igjen, men hvordan skal det bli? Noen har spådd at cellekontoret vil bli mer populært fordi det gir en trygg skjerming av arbeidstakerne. Vi tror ikke det vil skje. De som er veldig glad i cellekontoret sitt kommer til å fortsette med å være det. Men de åpne arbeidsplasser med clean desk og mange gode møtesteder i tillegg, tror vi vil vise seg som de mest egnede til fremtidens krevende fleksibilitet.
Ferdig med hjemmekontor?
Vi tror hjemmekontor kommer til å forbli en del av den nye normalen. Nye samfunnsnormer gjør at du blir tvunget til å bli hjemme oftere. Hvis du eller noen i familien er litt syke, forventes det at du blir hjemme. En plutselig smittespredning kan også bety karantene på dags varsel. Dessuten vil mange benytte seg av hjemmekontorets gode muligheter for konsentrasjonsarbeid. Dette krever at den tekniske løsning understøtter dette. Laptopen må med hjem hver dag, og de som jobber på stasjonære PCer må ta låne-laptopen med hjem.
Kortere kjernetid?
For å løse varierende åpningstider på tilbud og funksjoner i samfunnet rundt oss, må kjernetiden endres. Tidsrommet der det er forventet at du som arbeidstaker er tilgjengelig for fysiske møter eller videomøter må justere seg etter omgivelsene. Det vil gi større mulighet for fleksible arbeidstider, og dermed kan vi spre tilstedeværelsen utover dagen. Det vil bidra til å kunne holde avstand både i kollektivtrafikk og i kontorlokaler.
Hva med videomøtene?
De vil selvfølgelig bestå – det er en supereffektiv møteform som kan erstatte mange, men ikke alle de fysiske møter. Videomøtene vil kreve en fysisk løsning på det åpne kontoret – flere smårom for en til to personer – med dør – så andre i sonen ikke trenger å høre på alle møter.
Enkelt renhold
Løsninger som er enkle å vaske og som tåler hyppig vask og bruk av sprit vil komme i fokus. Ting som er vanskelige å renholde må være personlige – som mus og tastatur. Berøringsfrie løsninger i fellesarealer vil bli vektlagt og det må gjøres plass til håndvask og håndspritdispensere.
Forberedt for endringer
Vi tror at kontorer med fordel kan ha ulike mode eller settinger alt etter smittesituasjonen. Settingen samsvarer med regjeringens anbefalinger og vil ha en flere variasjoner fra «kode rød – total lock down» til «kode grønn – ingen hensyn». Innstillingene vil ta for seg på kultur/adferd, tetthet/antall brukere, renhold og tilbud som mat og frukt. De som er godt forberedt vil oppleve minst frustrasjon over ineffektive arbeidsdager: De ansatte vil også føle seg sikre og ivaretatt.
Teksten ble først publisert på Zincs egen nettside.
---------------------------------------------------------------
Den amerikanske arkitekten, byplanleggeren og teoretikeren Michael Sorkins døde av covid-19den 26. mars 2020. Hans død setter i gang en rekke tankeprosesser om arkitekturens tilstand og fremtid, skriver Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.
I forlengelse av Løkkens innlegg oppfordrer nå NAL og Arkitektnytt alle lesere til å spille inn sine forslag om veien fremover, med utgangspunkt i de to følgende spørsmålene:
- Hva kan arkitektene gjøre for å komme styrket ut av unntaksvåren 2020?
- Hvilken vei bør arkitekturen gå fremover i lys av vårens store omstillinger?
Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg i en e-post til arkitektnytt@arkitektnytt.no eller ta i bruk kommentarfeltet på Arkitektnytts Facebook-side.