Arkitektnytt

Vi er mye hjemme for tiden, og der er det god mulighet for å ha kontroll på virus, bakterier og vaskehyppighet. Men idet vi skal i butikken, hente noe på kontoret eller gå en tur, må vi kanskje trykke på heisknapper, ta i et rekkverk, trykke på automatiske døråpnere eller ta i dørhåndtak for å komme oss av gårde. I butikken må vi ta i en handlevogn og ta på varene vi kjøper og kanskje taste koden til visakortet. Lengst i utviklingen av berøringsfrie løsninger er man kommet på de offentlige toalettene på kjøpesentrene. Her er det gjerne berøringsfrie armaturer og såpedispensere, og toalettet spyler ned idet du reiser deg opp.

Det enkle er ofte det beste/Smarthus

Rema har et skråblikk på stemmestyrt teknologi i smarthus i reklamefilmserien «Det enkle er ofte det beste». Hovedpersonen klarer ikke å låse seg inn i sitt hypermoderne hus etter tannlegebesøket, fordi låsen ikke kjenner igjen stemmen hans. Tredemøllen han løper på, fanger opp tallene i sangene han lytter til istedenfor hans egen stemme, og løper løpsk. Og julenissekostymet gjør at dørkameraet ikke kjenner ham igjen.  I bakgrunnen ser vi naboen - Miriam - bruke en vanlig husnøkkel, ta seg en løpetur i frisk luft, og bare banke på døra når hun er julenisse.  Reklamen appellerer til den praktiske, jordnære delen av oss som mener vi ikke trenger teknologi for å utføre enkle, basale gjøremål. Samtidig peker reklamen nese til en digital og teknologisk utvikling som vi ikke visste at vi savnet. Før nå.

For alt dette var før korona. Nå trenger vi teknologien og vi ser etter hva vi kan gjøre for å slippe å berøre. Skal vi bruke engangshansker, albuen eller skal vi bare trekke jakkeermet ned over hånden? Akkurat nå hadde det vært ganske praktisk om døren åpnet seg når vi sa «Open door», så lenge systemet ikke misforstår som i Rema-reklamen, og tror du sier «Play ‘On the floor’».

Etter Korona

I sykehus- og hotellplanlegging legges det allerede stor vekt på at overflater skal organiseres slik at de er lette å rengjøre. Kan og bør vi også være enda mer bevisste hvilke materialer vil velger på flater som skal berøres? Og hvilke materialer bør vi i så fall velge?  Bør vi stille krav til at produktbeskrivelsene skal ha et punkt om overlevelse av virus og bakterier på overflaten, skal dette være et punkt i Breeam eller kan det til og med bli et myndighetskrav?

Forskning.no skriver fredag 13. mars at en forskergruppe i regi av Det nasjonale helseinstituttet i USA, har undersøkt hvor lenge covid-19-viruset overlever i lufta, på rustfritt stål, plast og papp. Undersøkelsen sammenligner SARS-coV2 (covid 19) og SARS-coV1. Det var flere likheter og noen forskjeller. Siden undersøkelsen er begrenset, er dette neppe et sikkert grunnlag for å gi noen generelle anbefalinger om materialbruk og rapporten er heller ikke fagfellevurdert. Men det kan gi en pekepinn om hva som arkitekter og entreprenører i fremtiden kan være nødt til å vurdere ved materialvalg. 

Forskning.no skriver videre: «På papp holdt koronaviruset seg i live i opp mot 24 timer, mens det overlevde lengst på plast og rustfritt stål. Her fant forskerne levende virus i opptil tre døgn. Alle prøvene ble gjort i en temperatur mellom 21 og 23 grader, med 40 prosent luftfuktighet. Dette er relevant, fordi forskjellige temperaturer påvirker hvor lenge viruset overlever. Det er et godt utgangspunkt, og hvis det er varmere enn dette, vil viruset leve litt kortere. Men under en norsk vinter, hvor temperaturene på overflatene er lavere, vil viruset sannsynligvis overleve litt lengre enn det forskerne har vist i forsøket.»

NRK følger opp med en artikkel den 15.mars, der de har laget en liste over resultatet i forskningsrapporten:

Metall: Fem dager

Tre: Fire dager

Papir: Fire til fem dager

Glass: Fire dager

Plast: Fire dager

Videre skriver NRK at forskningen viser at viruset blir værende på for eksempel mobilskjermer, benkeplater og dørhåndtak i opptil fem dager, under samme forhold.

Den opprinnelige forskningsrapporten viser også at kobber kommer heldig ut i eksperimentet, og at viruset overlever markant kortere på en kobberoverflate. Dette gjaldt begge virus.

Om kobber står dette i den originale rapporten:

«No viable virus could be measured after 4 hours on copper 38 for HCoV-19 and 8 hours for SARS-CoV-1, or after 24 hours on cardboard for HCoV-19 and 8 hours for 39 SARS-CoV-1 (Figure 1A). Half-lives on copper were also similar between the two viruses.»

Sansene våre

Mye viktig informasjon går til hjernen gjennom huden. Bare tenk på hvor viktig berøringssansen er for blinde, og alt de kan oppfatte ved å bruke fingertupper og håndflater. Kaja Nordengen skriver i boka «Hjernen er stjernen»:

«Hjernen får signaler fra huden din om klærne du har på deg, om stolen du sitter på, om hvordan håret treffer pannen din og om boka du holder i hendene.»

Fløyel føles mykt og sensuelt. Stål er hardt og kaldt. Berøringssansen setter oss i kontakt med virkeligheten rundt oss. Forskningen må fortsette så vi kan beholde disse sanseopplevelsene og for å hindre at fremtiden blir kald og berøringsfri.

Anette Dietrichson Bruun

-----------------------------------------------------------------------------------

* Hva kan arkitektene gjøre for å komme styrket ut av unntaksvåren 2020?

* Hvilken vei bør arkitekturen gå fremover i lys av vårens store omstillinger?

Den amerikanske arkitekten, byplanleggeren og teoretikeren Michael Sorkins død fra koronaviruset den 26. mars setter i gang en rekke tankeprosesser om arkitekturens tilstand og fremtid, mener Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.

Nå oppfordrer NAL og Arkitektnytt alle lesere til å spille inn sine forslag om veien fremover.  

Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg i en e-post til arkitektnytt@arkitektnytt.no eller ta i bruk kommentarfeltet på Arkitektnytts Facebook-side.