Arkitektnytt

Da unntakstilstanden startet den 13. mars, så jeg for meg muligheten for lengre avbrekk fra PC-en på hjemmekontoret – helst på en skogssti – og gjerne midt på dagen. Men dagene er blitt mer intense enn jeg trodde, og timene jeg ville bruke i skogen er blitt spist opp av virtuelle møter, hastemailer og telefonsamtaler. 

Men fra lunsjpausene på balkongen har jeg hørt småfuglenes sang, sett trær som knoppes og vaier i vinden, og et ekorn har løpt utrettelig opp og ned i et grantre. Jeg har sitter i alt fra vinterjakke og pledd, til luftige sommerklær, mens jeg har vinket til naboene. Jeg har fått noen fristunder. 

Det er ingen grunn til å tro at dette er første gang vi rammes av en pandemi og må være hjemme mer enn før. Kan det være balkongen som kan bli vår redning mot brakkesyken?

Sosialt møtested, symbol eller treningsstudio

Balkongen forbinder hjemmet vårt med omgivelsene, gaten, parken eller skogen utenfor og kan gi følelse av frihet og et avbrekk i vår innestengte tilværelse. 

I Frankrike løp en mann maraton (42,195km) på sin syv meter lange balkong (6 timer og 48 min) mens han var i karantene i mars. Folk trener med vekter eller legger ut yogamatten. I Italia ble uterommet til et omvendt amfi, da såkalte «flash mobs» underholdt med musikk fra balkongen for et spredt publikum i gårdsrommene mellom husene. 

Balkongen kan gjøre alt fra å symbolisere avstand mellom den opphøyede og den som lengter eller beundrer, symbolisere makt og velstand eller være bare et sted å lufte dynen og plante blomster. Julie sto på balkongen og lengtet etter sin Romeo. Årets 17.mai deltok kongeparet i allsang med nordmenn fra balkonger og hager i hele landet, før de kom ned og møtte folket via en åpen bilkortesje gjennom byen.

Nye avstandskrav og «Smittesirkelen»

Balkonger kan være hengt utenpå, innfelt i bygningskroppen eller være del av en avtrappet bygning, som i terrassehus. De kan være grunne, dype, lange eller korte. Jo mindre boliger vi tegner, og jo smalere fasadebredde hver bolig har, desto tettere vil balkongene ligge. 

Vi vet nå at om man oppholder seg i mer enn 15 min på mindre enn to meters avstand til andre, så er faren for smitte større. De siste årenes utvikling mot mindre og mindre boliger har gjort at avstandene mellom balkongene nærmer seg dette to-meter-tallet. 

Må det innføres en «smittesirkel», for å slippe å rammes av pandemi-restriksjoner på egen uteplass? Vil man fortsatt kunne bygge lange balkonger som deles med en skillevegg på midten? Og vil man i fremtiden nøle med å bruke felles takterrasse der man ikke har like god kontroll på smitte og hvem man møter her?

Sol, vind og skygge

Muligheten for å velge sol eller skygge på uteplassen er et gode. Balkongen kan også beskytte mot vind, selv om det kan være en utfordring i værhardt klima og når vinden får fart rundt hushjørnene. Det hjelper at balkongen er helt eller delvis inntrukket i bygningskroppen. Terrassen blir helt eller delvis overdekket og du kan sitte ute selv om det regner. Balkongene blir heller ikke hengende utenpå bygningen i like stor grad, og dominerer dermed fasaden mindre. 

Kravet til trinnfrihet ut til terrassen, og til isolasjon av varme, underliggende arealer, gjør at gulvene må bygges opp, (eller isoleres under) og kan gi større totale byggehøyder.

Rekkverk og materialer

Smijernsrekkverk eller balustre i betong eller sten symboliserer egne epoker og stiler. Innspente glassrekkverk symboliserer det moderne, enkle og funksjonelle. 

Rekkverket bidrar til husets rikdom eller enkelhet. Dimensjonene forteller noe om tyngde eller letthet og hvor mye man ønsker at balkongen skal dominere huset. Balkongen kan gjøre huset lekent eller alvorlig, moderne eller klassisk, tungt eller lett og spiller en rolle for husets uttrykk. 

Det hjelper ikke alltid med gode materialvalg i fasaden dersom det spares i materialvalget for balkongene. 

Hva er en god balkong?

I TEK17 heter det at «utforming av rom skal være tilpasset sin funksjon». Balkonger skal derimot være «egnet for tiltenkt bruk». Hvem skal ha tenkt på bruken, og hvilke krav bør man stille? 

Balkongens størrelse bør dimensjoneres i forhold til hvor mange som bor i leiligheten. Kravet til snumulighet sikrer at den i hvert fall blir 1,5x 1,5m for tilgjengelig boenhet. Skal du ha bord og stoler, en solstol og en grill, blir det fort nødvendig med 10-12m² balkong. 

I sjeldne tilfeller er det kanskje nok med en fransk balkong der gardinene vaier ut av åpningen når noen åpner en dør til rommet, og der du kan lufte dynen. Størrelsen kan også være avhengig av om balkongen ligger mot en trafikkert gate, et grønt uterom eller må tilpasses nabobebyggelse eller andre restriksjoner.

Reguleringsplaner

Balkongutforming kan fastsettes i reguleringsplaner, og dette gjøres også idag. Det kan kreves en minimumsstørrelse, at deler av balkongen skal være overdekket, at ikke mer enn et visst antall balkonger skal ligge rett over hverandre eller et maksimalt antall repetisjoner av samme balkongtype. Dette kan sikre variasjon i fasaden og at alle får både himmel og tak over sin balkong.

Dagslysfaktoren gir nye utfordringer

Dagslysfaktoren er en joker i planleggingen. Den er ment å sikre godt dagslys som er viktig for vår helse, men den kan være brysom for balkongen. For jo større balkong, jo mer vil den skygge for dagslyset i etasjene under. 

Bygger man i tillegg i by og har avskjerming fra omgivelser eller fra annen bygning på mer enn 45 grader, vil balkongen volde deg problemer i en dagslysberegning. Kravene til beregning av dagslys tilsier nemlig at vi snarere bør minske balkongens størrelse. 

Balkongen skal regnes med i arealet for rommet under, og jo større balkong, jo dårligere blir dagslysfaktoren i rommet under. Må vi velge mellom møblerbar balkong eller godt dagslys?

Vår frihet og hjemmets betydning

Hva vil pandemien bety for boligen, om noe? Vi er i større eller mindre grad fratatt en del av får frihet i denne tiden. Selv om det for mange har vært til å leve med, ser vi tydeligere at boligen ikke bare er et sted å sove. Livet utspiller seg ikke bare på restauranter, kafeer, kino og teater, men i stor grad hjemme. 

Balkongen kan bidra til å fremme vår mentale helse. Om fem til ti år vil vi se hvilke ideer fra denne tiden som får fotfeste og hvilke som dør hen. Ingen sitter med fasiten for fremtiden.

----------------------

Den amerikanske arkitekten, byplanleggeren og teoretikeren Michael Sorkins døde av covid-19 den 26. mars 2020. Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund, mener Sorkins død setter i gang en rekke tankeprosesser om arkitekturens tilstand og fremtid, og skrev på bakgrunn av det innlegget The Last Lecture.

I forlengelse av Løkkens innlegg oppfordrer nå NAL og Arkitektnytt alle lesere til å spille inn sine forslag om veien fremover, med utgangspunkt i de to følgende spørsmålene:

• Hva kan arkitektene gjøre for å komme styrket ut av unntaksvåren 2020?
• Hvilken vei bør arkitekturen gå fremover i lys av vårens store omstillinger?

Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg i en e-post til arkitektnytt@arkitektnytt.no eller ta i bruk kommentarfeltet på Arkitektnytts Facebook-side.