Arkitektnytt

Vi lurer alle på hvordan det blir post-korona. En ting er sikkert, det lokale vil spille en rolle. Og vi vil ha behov for hjelp for å komme ut av krisen. Ved tidligere kriser har NAL bidratt til å gi muligheter gjennom åpne plan- og designkonkurranser. Disse er så godt som borte. Nå er det prekvalifisering som gjelder. Er det en god løsning dersom vi mener det er viktig å beholde kompetanse, med en viss spredning, både lokalt og nasjonalt?

I Stavanger hvor jeg driver som arkitekt, har det nylig vært avholdt to store byplankonkurranser. Begge med begrenset deltakelse. Den ene som prekvalifisering i regi av NAL, den andre var privat, med direkte utvelgelse av firma. Ingen av teamene i de to konkurransene var lokale eller hadde lokale partnere. Av til sammen syv team var ett svensk, ett dansk og fem Oslokontorer - med relativt lik profil. Et av Oslo-kontorene deltok i begge konkurranser.

Både i NAL-konkurransen om Nytorget og den private om Paradis viste forslagene liten forståelse for lokal kontekst, spesielt de som ikke nådde opp. På Nytorget mente juryen at vinnerforslagets bebyggelse måtte gjennom en omfattende bearbeidelse før den fikk egnete kvaliteter, mens det i Paradis møtte stor motstand blant folk og politikere.  

Og det er mange flere eksempler på oppdrag fra fylker, kommuner og private der man velger bort lokal kompetanse.

Kappløp mot bunnen

Selv om man tilsynelatende velger de beste, blir ikke resultatet nødvendigvis godt. Det er ofte de samme som når opp, enten fordi de har gjort oppgaven flere ganger tidligere eller er spesielt kreative i cv-skriving og selvskryt. Konsekvensen kan bli at den lokale kompetansen forsvinner. Dersom det ikke kommer oppgaver, er det ikke grunnlag for drift. Da kan det bli en situasjon der det kun er håndfull store firmaer, med egen doffin-avdeling, som regjerer markedet. Det er ikke fordi de små lokale ikke har den arkitekturfaglige kompetansen, men fordi den kompetanse de har ikke etterspørres.

Jeg forstår godt oppdragsgiverne som ønsker det beste team til sin oppgave. Men i iveren etter å bredde tverrfagligheten ber man etter så mye at det blir vanskelig å løfte for en mindre aktør. NAL burde ha en tanke for dette, og rådgi potensielle oppdragsgivere på en slik måte at de kan utøve arkitekturpolitikk.

Når NAL i stedet bidrar i denne toppingen av team kan det raskt vise seg å bli et kappløp mot bunnen. I den nylige prekvalifiseringen om ny bystrand i Bergen ble de fem teamene bestående av et svensk, to danske, en filial av et dansk – og Cubus, som man ikke kommer forbi når det handler om byrom i Bergen.

I et prosjekt jeg er rådgiver for, har NAL anbefalt prekvalfisering av tre til fem team, selv om kommunen som er oppdragsgiver, kunne tenke seg en åpen konkurranse. Har NAL tenkt gjennom hva denne prekvalifiseringspolitikken kan føre til? Er det ikke et sentralt poeng å beholde lokal kompetanse rundt om i byer og kommuner? Er det ikke et poeng å åpne feltet for nye ideer gjennom åpne konkurranser?

Dersom NAL har dårlig erfaring med nystartede kontor som vinner komplekse oppgaver og har problemer med å håndtere disse, burde ikke NAL da forsøke å hjelpe på denne situasjonen, i stedet for å fjerne den?

Henrik Lundberg

----------------------

Den amerikanske arkitekten, byplanleggeren og teoretikeren Michael Sorkins døde av covid-19den 26. mars 2020. Hans død setter i gang en rekke tankeprosesser om arkitekturens tilstand og fremtid, mener Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.

I forlengelse av Løkkens innlegg oppfordrer nå NAL og Arkitektnytt alle lesere til å spille inn sine forslag om veien fremover, med utgangspunkt i de to følgende spørsmålene:

• Hva kan arkitektene gjøre for å komme styrket ut av unntaksvåren 2020?
• Hvilken vei bør arkitekturen gå fremover i lys av vårens store omstillinger?

Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg i en e-post til arkitektnytt@arkitektnytt.no eller ta i bruk kommentarfeltet på Arkitektnytts Facebook-side.