Helseforskerne
Pusterommet er et pilotprosjekt innen interiørfaglig forskning i Norge. Det viser at arkitektur kan bidra positivt i behandlingen av kreft.
Fra papirutgaven Arkitektnytt 02/2016
Arkitektur og planlegging for bedre folkehelse, er overskriften for NALs fanesak i 2016. Forbundet ønsker å rette søkelyset mot disse fagene som et viktig verktøy for å oppnå målsettingene i Folkehelsemeldingen 2015. Faget kan bidra i arbeidet med sosial likhet, gode oppvekstvilkår, aktive eldre, psykisk helse og fysisk helse, mener NAL. I denne artikkelen belyses problemstillingen med et pionerarbeid innen møtet mellom interiørarkitektur og forskning i Norge.
Arkitektur kan ikke helbrede kreft, men er det mulig å skape fysiske omgivelser som har dokumenterte positive helseeffekter? Arkitektnytt har snakket med interiørarkitektene Morten S. Kaels og Sebastian T. Holmgren, som har samarbeidet med organisasjonen Aktiv mot kreft om å utvikle mestringssenteret Pusterommet ved flere norske kreftsykehus.
Etter å ha jobbet med utvikling av tradisjonelle treningssentre gjennom mange år, ble Kaels Studio kontaktet av treningssenterutvikleren Qicraft med forespørsel om et samarbeid med Aktiv mot kreft. Organisasjonen ble stiftet av Grete Waitz og Helle Aanesen i november 2007. Den jobber for å få fysisk aktivitet inn som en naturlig del av kreftbehandlingen ved norske sykehus og var i sin spede begynnelse da Kaels Studio kom inn i bildet.
– Utgangspunktet var å utvikle et interiørkonsept som ikke var som et kommersielt treningstilbud, men som skulle ta seg av hele mennesket, sier Morten Kaels.
– Vi startet i det små med bruk av enkle virkemidler, og har i samarbeid gjennom fire år utviklet Pusterommet til å bli et helhetssenter, forteller han.
Rom for mestring
Det var et uttalt krav fra Aktiv mot kreft at lokalene ikke skulle oppleves som et sykehus, slik at fokuset ble trukket bort fra sykdommen og sykehusmiljøet pasientene vanligvis oppholder seg i. Formålet er å fremme vennskap mellom brukerne og tilrettelegge for mestring i fellesskap.
– Den sosiale overføringsverdien er utrolig viktig og har gjennom hele prosessen vært det vi har respondert på designmessig, sier Sebastian Holmgren.
Nøkkelordet er mestring, og det er dette som utgjør grunnlaget for senterne.
– I utviklingen av interiørene har vi måttet tenke annerledes rundt den typiske treningssituasjonen og heller fokusere på å skape trygge rammer for mennesker i en sårbar situasjon, forteller Holmgren. Derfor finnes det ikke noen speil i Pusterommene.
– Dette er et bevisst valg for å ta fokuset bort fra eventuelle fysiske konsekvenser av sykdommen, sier han.
Pusterommene baserer seg på spesifikke behov og krav, og består av forskjellige soner med ulik betydning for helhetsopplevelsen. Foruten selve treningssalen, som de refererer til som mestringssalen, finnes det blant annet en sosial sone med kjøkkenkrok.
– Det er ideelt at sofagruppe og kjøkken er i samme funksjonsenhet, fordi den blant annet benyttes til opplæring i et sunnere kosthold, sier Kaels.
– Mestringssalen ligger også nært denne funksjonen da vi har erfart at terskelen for å gjøre øvelser føles litt lavere, legger han til.
En annen viktig funksjon er samtalerommet. Etter flere brukerundersøkelser og arbeid med senterne har de erfart hvor stor betydning dette rommet har.
– Det er ikke bare et rom for samtaler om progresjon og positive nyheter, men også et rom der de vanskelige samtalene forekommer, forteller Kaels.
Forskningsbasert designmal
Med Pusterommene jobber Kaels Studio i et felt hvor det forskes på ulike virkemidler for å oppnå gode resultater og behandlingsgevinster ved trening i forbindelse med kreftbehandling.
– Det er i denne sammenhengen at ulike fagfelt kan ha innvirkning på helheten i prosjektet, det er ekstra interessant å jobbe som interiørarkitekt, sier Holmgren.
Arkitektene utviklet tidlig en designmal for interiørene i samarbeid med Aktiv mot kreft, og denne er under kontinuerlig utvikling.
– I arbeidet med malen har vi sett til evidensbasert forskning innenfor helsemiljø og design/arkitektur, blant annet fra Dr. Roger S. Ulrich, en av de største autoritetene i feltet, forteller Kaels. Dr. Ulrich er professor i arkitektur ved Chalmers teknologiske universitet i Gøteborg og er den mest omtalte forskeren internasjonalt når det kommer til helsetjenestedesign. Med utgangspunkt i hans forskning har Kaels Studio blant annet utviklet et helt nytt gulvteppe for Pusterommene.
– Forskning viser at mestring blant annet oppleves gjennom fotsålen, og den antyder at bruk av tepper har en bedre effekt på pasienters tilfriskning og velvære enn mange av de gulvtypene som tradisjonelt benyttes i helseinstitusjoner, forteller Kaels. Teppene de har utviklet, har ulike mykhetsgrader, noe som er viktig for eventuelle fall, da skjørhet i beina er en vanlig konsekvens av strålebehandling.
I global forkant
Aktiv mot kreft er også involvert i ulike forskningsprosjekter og har blant annet et samarbeid med Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York, ved Lee Jones, og de har funnet til dels banebrytende resultater.
– De siste resultatene dreier seg ikke bare om generelle helsegevinster ved trening i forbindelse med kreftbehandling, men indikerer også at riktig dose og type trening kan forsterke, eller til og med delvis erstatte behandling med cellegift, sier Holmgren. De kan fortelle at ifølge Lee Jones er Norge og Aktive mot kreft helt i forkant globalt med dette behandlingstilbudet. Som en del av forskningen er det også besluttet at to av treningsapparatene skal være de samme i alle Pusterom slik at de kan samle inn data fra behandling til videre forskning.
Lysets effekter
Lys og belysning har vært et viktig moment i utviklingen av mestringssentrene. Nylig presenterte Kaels Studio forskning rundt temaet lys, kreft og trening til kunden, hentet fra boken «The Light Revolution: Health, Architecture and the Sun», av Richard Hobday (Findhorn Press 2006/2007).
– Her beskrives lysets og sollysets generelt helbredende effekter, men også spesifikt for kreft og i treningssammenheng, sier Holmgren i Kaels Studio.
Boka viser også til forskning av den norske forskeren og professoren Johan Moan, som er en internasjonal autoritet innenfor lys og kreftbehandling. Han var lenge alene om å mene at lys kan helbrede kreft, men i dag kan utallige kreftpasienter verden over takke Moan for at de har sluppet unna hudkreften uten kirurgiske inngrep.
– Vi har jobbet mye med lys og belysning i Pusterommene, selv om vi har måttet ta i bruk de lokalene som sykehusene har stilt til disposisjon.
Som et resultat av denne forskningen har de hjulpet kunden med å beskrive en kravspesifikasjon som skal brukes overfor sykehusene som tilbyr lokaler.
– Her anbefaler vi kunden å vurdere krav om naturlig sollys i tiltenkte Pusterom-lokaler, forteller Holmgren.
Kamp om lokaler
Pusterommene har stor variasjon i romlige kvaliteter og utfordringer knyttet til sammensetningen av de ulike lokalenes innhold. Prosjektene er som regel mellom 100 og 250 kvadratmeter, og ofte er det ganske røffe lokaler som transformeres og tilpasses.
– Kampen om de ledige lokalene er hard, og ofte tildeles Pusterommet restlokaler, sier Kaels.
– I Tønsberg var en gammel gymsal utgangspunktet, mens på Ahus har en gammel helikopterhangar blitt til Pusterom, forteller han. Tilpasning for universell utforming, lys og akustikk er naturlige forutsetninger, men byr også på en rekke faglige utfordringer i arbeidet med eksisterende lokaler. I lys av forskningen rundt lys, kreft og trening har de fått gjennomslag for et avansert belysningskonsept med døgnrytmesimulering, utviklet i samarbeid med Marion Gardette fra Norconsult.
– Belysningen er tilpasset dagslysets skiftninger for å bedre imøtekomme kroppens behov, forteller de.
Dette har blitt testet i Tønsberg og på Ahus, og de ser nå på om det er mulig å komme med noen konklusjoner.
– Det er jo en kostbar løsning og vi vurderer å koble inn en større aktør innen lys for å dra dette ennå lenger. Også på bakgrunn av forskningen vi har sett til, forteller Kaels.
Pusterommet kommer ut
1. september i fjor åpnet det første Pusterom UTE ved Rikshospitalet i Oslo, en prototype for utendørs fysisk og mental trening som Aktiv mot kreft også ønsker å etablere ved andre kreftsykehus. Piloten startet med barneavdelingen ved Rikshospitalet med formål å la kreftsyke barn komme seg ut i naturen, leke under kontrollerte former og oppleve mestring i omgivelser utenfor sykehuset. På samme måte som inne, har de benyttet seg av de eksisterende omgivelsene i utviklingen av konseptet. Trærne blir brukt som både elementer i løypa, og som konstruksjonsstøtter.
– Det er viktig at mestringsløypa har en balanse mellom natur og kultur, sier Kaels.
– Det skal ikke oppleves som et utendørs treningssenter, som en del av en urban virkelighet, eller som en samling trestokker, føyer han til.
Tanken er at stasjonene skal være såpass enkle at alle skal få noe ut av dem, uavhengig av alder og kondisjon, men at det samtidig legges til rette for progresjon. I tillegg er det også et krav om at trærne skal fortsette å få vokse.
– I dialog med treteknikere engasjert av Oslo kommune, har vi utviklet en spesiell treklemme som alle mestringsgjenstandene er festet til trærne med, forteller Holmgren.
Med utgangspunkt i forskningen rundt kreft, trening og lys, jobber Kaels Studio nå aktivt med å få plassert noen av treningsstasjonene de har utviklet, utendørs ved andre Pusterom.
– Slik kan flere gis muligheten til å trene utendørs i sollys ved anledning, forteller Kaels. Dette er foreløpig planlagt ved Ahus og Bærum sykehus.
Objektiv metodikk
Som formgiver kan det evidensbaserte forskningslandskapet være spesielt å orientere seg i. Hvilken kunnskap skal guide oss? Kaels Studio synes ideen om evidensbasert design er besnærende.
– Vi jobber jo innenfor et fag hvor mange tror at vi bare driver med synsing, sier han .
– Da kan det være veldig interessant å jobbe med «håndfaste» beviser.
– Istedenfor eller i tillegg til å gjøre valgene basert på en følelse eller et ønske, blir valgene gjort som bevisste avgjørelser basert på den beste tilgjengelige kunnskapen.
– Konseptet for fargeholdningen i sentrene var at de skulle ha mye energi og tilføre energi, sier Holmgren. I kjøkkenkroken ved den sosiale sonen er veggen malt i knall oransje.
– Denne veggen var opprinnelig tenkt grønn, men da vi foreslo dette, ble vi fortalt av en kreftlege på Ullevål universitetssykehus at kreftpasientene ville respondere negativt på denne grønne flata. Den vil gjøre dem kvalme eller forsterke dette om de allerede føler seg uvel etter behandling, forteller de.
Undersøkelsene og erfaringene de gjør underveis i prosessen med tett brukerdialog, er ved siden av forskning utgangspunktet for videreutvikling og optimalisering av løsninger. Dialogen de har opprettet med brukerne, har blant annet ført til at det er blitt lagt større vekt på garderobene.
– En konsekvens av kreftbehandlingen er benskjørhet og utfordringer med å sette seg lavt ned. Benker og skap blir derfor nå bestilt høyere enn hva som er standard, forteller Holmgren.
Forskning kan bidra
Evidensbasert design er bevisste forsøk på å utforme omgivelser som baserer seg på den best tilgjengelige kunnskapen. Evidensbasert design er ennå i sin spede begynnelse, og det er ikke mye brukbar forskning, ennå. Arbeidet og forskningen Kaels Studio orienterer seg i og jobber med, viser at de romlige omgivelsene våre er av stor betydning, og at interiørfaglig forskning kan bidra til positive resultater i arbeidet med kreftbehandling.
Det er i dag fem sentre i bruk hvor Kaels Studio har vært involvert: Ullevål universitetssykehus ved kreftavdelingen, St.Olavs Hospital i Trondheim, Ringerike Sykehus i Hønefoss, Sykehuset i Vestfold i Tønsberg og AHUS. I tillegg er det nye sentre under utvikling ved Bærum sykehus, Ålesund sykehus, Kongsberg Sykehus, Drammen sykehus og Radiumhospitalet.
– Vi har deltatt på flere åpninger og må innrømme at det er rørende å høre brukernes positive tilbakemeldinger både på tilbudet, men også konkret på selve lokalene, sier Kaels.
– For oss som designere gir det en ekstra motivasjon og verdi til arbeidet at vi vet og ser at det nytter.
