Arkitektnytt

Grønlikaia er Oslo neste store utbyggingsprosjekt. I sommer har eiendomsbesitter Hav eiendom arrangert et parallelloppdrag for tomten, som er regulert for utvikling på over over 200.000 kvadratmeter.

Parallelt har eiendomsselskapet, som er eiet av Oslo Havn, i over ett år utforsket hvordan prinsippene om såkalt «Doughnut economics» (smultringsøkonomi), et rammeverk for bærekraft utviklet av Oxford-økonom Kate Raworth, kan styre den nye utbyggingen sør for Bjørvika.

– Siden Hav er en annerledes eiendomsutvikler, kreves det et større samfunnsansvar fra oss. Vårt oppdrag er utvikle disse områdene, for å skape inntekter til byggingen av en ny, klimavennlig havn sør for byen. Dette er bærekraftig i seg selv, men vi vil også at det som bygges på Grønlikaia skal være like bærekraftig – både når det gjelder økologi og klimautslipp, men også når det gjelder sosial bærekraft, sier Marie Indrelid Winsvold, bærekraftsjef i Hav eiendom, til Arkitektnytt.

Involverer ungdommen

Arbeidet med å undersøke hvordan prinsippene med smultringøkonomi kan brukes på Grønlikaia er blitt utført i samarbeid med Futurebuilt og Grønn byggallianse samt et tverrfaglig team av forskere og fagrådgivere.

Rapporten «Doughnut economics in Grønlikaia» ble fredag overrakt James Stove Lorentzen (H), leder av byutviklingsutvalget. Dette skal, ifølge Hav eiendom, være første gang i verdenssammenheng at man tenker smultringøkonomi i et så stort utbyggingsprosjekt.

For å konkretisere målene for «sosial bærekraft», forteller Winsvold, har mye handlet om å involvere innbyggerne i den tilgrensende Gamlebyen i Oslo, da spesielt ungdom, i medvirkningsprosesser.

– Tilgjengeliggjøring av fjorden og åpne tilbud til all ungdom ved fjorden blir sentralt for å sikre den sosiale bærekraften i prosjektet, sier Winsvold

– Det handler også om å sikre at arbeidsforholdene til dem som skal bygge Grønlikaia er gode, men også tenke lenger og også sikre at arbeidsforholdene til dem som har produsert materialene det bygges med, uansett hvor det er i verden, er akseptable, forklarer bærekraftsjefen videre.

Plattform for fjorden

For Hav er det også viktig å vise at man er bevisst på fjordøkologien, og at de her bygger en ny by ved fjorden.

– Når vi bygger fjordnært har vi også et ansvar for livet i fjorden. Oslofjorden er ikke død, men døende, som vi har lært av marinbiologene vi har jobbet med. Fremfor å se på Grønlikaia-utbyggingen som en utfordring for livet i fjorden vil vi snu på det og se på hvordan vår utbygging kan være med å redde fjorden.

– Hvordan skal dere klare det?

– Her er vi i samarbeid med marinbiologer som blant annet ser på hvordan våre konstruksjoner i sjø kan tilføre nytt liv, heller enn å skade det. En ekstra spennende idé er muligheten for å benytte oppsirkulert stål fra offshore som fundament i sjø. Da får vi også ned CO2-utslippene i prosjektet ved å bruke stålet om igjen, fremfor å måtte smelte det om.

– Dere overleverer i dag deres dokument til Oslo kommune. Men vil dere faktisk bygge ut Grønlikaia etter disse retningslinjene eller er dette bare en måte å «grønnvaske» en, som du selv sier, «tung utbygging» ved Oslofjorden?

– Det vi leverer nå er innsiktsarbeidet. Dette har vi jobbet med i halvannet år og vil prege oss i det videre arbeidet. Jeg kan love at smultringtenkningen er i vårt DNA og ryggrad nå. Dette arbeidet avsluttes heller ikke nå, men blir med oss videre. Vi håper også andre kan bli inspirert av dette arbeidet, og gi utbyggere et skubb i mer bærekraftig retning.

Rapporten «Doughnut economics in Grønlikaia» er nå lansert og kan lastes ned her.