Nyheter

Hard konkurranse om masterplasser

Til høsten er det kun to av 15 bachelorstudenter på interiør og møbel som får starte på master ved KHiO.


KHiO-professor Toni Kauppila mener at det å bli vitenskapelig høgskole vil være en logisk utvikling for å fremheve og forbedre skolene i en internasjonal kontekst. Mens skolen beveger seg mot det internasjonale, er det hard kamp om studieplassene her hjemme. Foto: Privat

Noe av grunnen til den harde konkurransen er at antall søkere fra utlandet har økt kraftig. Professor og fagansvarlig for interiør- og møbeldesign ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Toni Kauppila, mener dette viser at skolen har lykkes i den internasjonale satsingen.

 

Økende internasjonalisering

Kauppila forteller at det har vært investert mye tid og krefter ved skolen for å pushe KHiOs masterprogram til å bli mer internasjonalt.

 

– Både kvantiteten og kvaliteten på søkerne øker hvert år. Konkurransen om de få plassene er blitt svært tøff, sier Kauppila. – På den andre siden er vi i en god posisjon til å ha en norsk stemme i den evig voksende kompleksiteten faget vårt opplever nasjonalt og internasjonalt.

 

KHiO-professoren mener at det å bli vitenskapelig høgskole vil være en logisk utvikling for å fremheve og forbedre skolene i en internasjonal kontekst.

 

Få studieplasser

Det er en kjent sak blant interiør- og møbelstudentene at man ikke er sikret plass på master (MA) selv om man har fullført bachelor (BA) ved KHiO.  Likevel er det mange studenter som reagerer på at de må sende inn søknad til MA før deres avsluttende BA-prosjekt er ferdig.

 

– Dette er en internasjonal konvensjon med de fleste skolene. Situasjonen er den samme for de utenlandske kandidatene som søker seg til KHiO, svarer Kauppila.

Faglederen ved interiør- og møbeldesign understreker imidlertid at masterstudiet i fagfeltet fremdeles er ganske ungt sammenlignet med lignende skoler i utlandet. Konsekvensen av dette er at ressursene som dedikeres til å utvikle masterstudiet ikke er tilpasset dagens behov.

 

– Programmet er lite med bare sju-åtte studenter hvert år, mens det er tolv plasser på BA. Vi trenger flere plasser for å ha den nødvendige kritiske massen, forklarer Kauppila.

 

Sammenslåing og ny status

Han påpeker at et mulig samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) kan være en god løsning på utfordringen.

 

– Dessverre er prosessene i utdanningssektoren langsomme. Det å oppnå status som vitenskapelig høgskole vil hjelpe oss kraftig i denne saken.

 

Viktig med arbeidserfaring

Mange har stusset på om det er et sprik mellom innholdet i bachelor- og i masterprogrammet ved KHiO. Toni Kauppilas syn er at programmene har helt ulike roller i utdanningen.

 

– Ganske mange søkere har hatt arbeidserfaring etter BA, noe som gir dem et annet nivå av modenhet som trengs i MA. Jeg mener studentene kan dra nytte av dette i stor grad, for å få en dypere oversikt over bredden i yrket vårt. Dette hjelper dem til å bli mer reflekterende MA-studenter.

 

Det er ingen tradisjon eller samarbeid mellom skolen og industrien. Faglederen synes det er uheldig at støtten for praksisplasser i fagfeltet ikke er like avansert som i enkelte andre land.

 

– Dette er også en oppgave hvor jeg tror NIL kan bidra til å lede vei for å bedre situasjonen.

 

Han ser det som skolens forpliktelse er å hele tiden utvikle programmene i takt med en stadig mer kompleks verden der ute.

 

– Vi er veldig opptatt av å svare på disse behovene, selvfølgelig ikke bare på nivået av en bestemt BA eller MA, men en pågående utvikling i alle våre aktiviteter.