Arkitektnytt

I Arkitektnytt utgave 8/2019 intervjuet vi Jensen om hans bidrag til området GSF, Gamlebyen sport og fritid, som ligger mer eller mindre i et veikryss i Gamlebyen. I etterkant tok Alto Braveboy kontakt med oss og ville imøtegå utsagn fra Jensen. Han fortalte samtidig om hvordan GSF ble til og hva som mangler i dagens byutviklingsparadigme. Braveboys kritikk og Jensens tilsvar kan du lese nederst i saken.

Rom for alle typer

– Gamlebyen har en litt spesiell sfære over seg. Det er høy terskel for å mene og syns og ta del, sier Braveboy.

Han forteller om hvordan folk har vært vant til å skape ting her selv, siden lenge før de brokete pønkerne kom i en alternativ bølge på tidlig 1980-tallet. Braveboy mener grunnen til tilstrømmingen var lav satsing på Gamlebyen og dermed rimelig husvære.

– Det har vært et rart, litt misforstått middelalderhøl opp til i dag. Så her ble det grobunn for et alternativt miljø av kunstnere, musikere og kreative sjeler.

De nyankomne blandet seg med:

– …de gærne, gamle kjerringene som bodde her fra før. En hadde visstnok drept gubben fordi han var en drittsekk. Det bodde også folk som hadde vært her siden før krigen, sier han om hvordan det ble en mangefasettert bydel.

Som en i den alternative bølgen, opplevde han å bli ivaretatt av de som bodde der fra før.

– Vi møtte en stor toleranse som vi har prøvd å holde i hevd. Og byrommene vi har skapt er basert på tanken om at man bidrar av lyst, snarere enn plikt eller det åpne markedet drevet av profitt, sier han.

Vår egen virkelighet

GSF har holdt på å bygge park i Gamlebyen siden 1999, forteller Braveboy, og de har erfaring med å forholde seg til etatene fra starten.

– Som beboere som ønsker å benytte offentlige rom og skulpturere vår egen virkelighet der vi bor, så har vi erfart, mer enn noen, hvilke krefter som trengs for å få de riktige tillatelsene og gode prosesser, sier han. 

Folk med prosjekter som verkstedet Sykkelkjøkkenet, kommer til oss fordi det er skrikende mangel på gode, frie steder. Og fordi Gamlebyen sport og fritid fungerer, mener Braveboy.

Klamme arkitekter

– For oss beboere virker byplanleggere og arkitekter som en klam, våt klut over byen vår. Disse menneskene tar ikke gode nok grep i vår hverdag og må skiftes ut, sier Braveboy.

Han mener at byen ikke ser ut og at arkitektene må ta mer grep. 

Dersom byggherrer og -fruer vil ha en grå kloss med glass, syns Braveboy at arkitektene skal svare:

– Nei. Dessverre, så sultne er ikke barna mine. 

Lær av GSF-metoden

– Vi har jobba med prosjektet i 20 år, og vi har klart oss utrolig bra uten tekniske tegnere. De har vært tatt inn etter behov, etter lovbestemt behov, sier Braveboy.

Resten har de klart å tenke seg fram til. Han forteller om en dybdeanalyse de har foretatt over de siste 25 årene der de har levd i og parallelt registrert behovene i nabolaget.

Dybderegistreringene har de innarbeidet i det han beskriver som et multifasettert aktivitetsanlegg som fungerer for flere aldergrupper. I tillegg til skateanlegg, markedsplass, lekeplass, innendørs lokaler med motorsykkelmekking og yoga som allerede eksisterer, har de blant annet planer for en ny konsertarena under Dyvekes bro.

Det var en gammel scene der før som er revet nå, hvor alt fra amerikanske Suicidal Tendencies og norske Dum dum boys til Bjørn Eidsvåg stått, forteller han.

Hvem er arkitekten?

Den nye, oppgraderte scenen skal, ifølge Braveboy, også fungere som et lavterskel tilbud for kreative fag knytta til skolene og barnehagene i området.

– Vi har til sammen 165 års erfaring i musikkbransjen, vi i GSF. Vi har levd med det gamle scenerommet. Vi har tenkt. Vi har spist frokost der. Hatt sex der, mye. Drukket øl der i 20 år. Og vi har drømt der.

– Eh, sier han med ettertrykk før han fortsetter – så når scenen etter hvert står ferdig, hvem tror dere er arkitekten?

– Dette har vi gjort selv, og det er det som er så drita viktig i denne prosessen. Fagfolk må skjønne at samarbeidet må begynne på toppen.

I motsetning til arkitekter som mener beslutningstakere og planleggere når de snakker om top down planlegging, så refererer Braveboy til beboerne når han snakker om toppen:

– Vi, folket skal bestemme hva vi skal ha. Så, der nede, sier han og viser med hånda ned mot gulvet, – skal arkitekter og andre komme inn. Slik skal det bestemmes hvordan bydelen skal se ut, sier han.

Potensiell konsulent

Braveboy mener planleggerne må «hooke opp» med ressurspersoner.

– Kampen er å lete fram folk som har vyer og visjoner for sitt nabolag, sier han.

Sånne nettverk finner man, men de må ofte stimuleres hvis fagfolk vil oppnå noe lignende som ved GSF, mener Braveboy.

– De har bra folk på Grønland som kan få til noe lignede som her hvis de hadde gjort det riktig, latt dem slippe til.

Selv har han deltatt i medvirkning blant annet i på et møte om arkitekturpolitikk for Oslo. Han endte med å forlate forsamlingen da han forstod det som at deres bud på fremtiden for Oslos byrom var basert på nedleggelsen av all biltrafikk. Gatene skulle bli byrommene og parkene våre, forteller han.

– Jeg tok med to snitter på veien og dro tilbake til GSF og slapp en liten tåre. Den dagen ble det taco til middag. Ekte taco med lomper og økologisk kjøttdeig. Skulle hatt langtidsmarinert nakke, men det ble ikke noe av, sier han om hvordan møtet påvirket humøret.

Arkitektenes dans

– I Bjørvika har de lagd noen enorme bygg og tatt vekk det som var av gamle bygg som hadde en helt annen følelse.

Han er kritisk til at alt skal bygges nytt, på en gang og mener det er høyst uklart om resultatet gagner allmennheten. Han viser til tilsvarende områder som Aker brygge som han sier har fått meget blandet mottakelse.

– Allikevel flytter vi all kulturen vår ned hit. Det er upersonlig og lite gjennomtenkt, sier Braveboy.

– Dette er en systemkritikk. Arkitektene, blant andre, danser en dans med utviklerne som skaper denne typen utvikling. De bruker våre skattepenger på ting som ikke fungerer.

Braveboy mener Norge kunne vært på toppen i Europa når det gjelder byutvikling:

– Men hvor er vårt sosialdemokrati? Dette lukter nyliberalisme. Utvikling maksimert for profitt, sier han.

 Barnas president

– Man skal ikke trenge å føle seg nervøs og få dårlige tanker når man går nede i Bjørvika, sier Braveboy.

– Når jeg blir president. Da skal jeg ta fatt i tiltak for barn over hele byen. Det som er helt naturlig andre steder i Europa er et ork for oss. I Norge setter vi opp ferdigdesigna lekeparker over alt. Det er trist det. Nå må det faen døtte meg skje noen ting snart. 

Han fortsetter.

– Nysgjerrigheten er den de vil til livs, men det er den vi trenger skal vi komme noe videre som samfunn. Mye estetikk ligger nettopp der. Ungene må bli nysgjerrige, de trenger å se at verden er sammensatt.

– Vi trenger lun, fin arkitektur og lune, fine byrom der barna kan undres.

– Vi bor i byen og ferdes i byen så vi må forstå at vi skal leve i byen.

Braveboy mener man ikke kan legge opp til at alle skal gå tur i skogen hele tiden.

– Vi må gjøre det bra her hvor vi lever og kommer til å daue, sier han som en påminnelse om at ikke alle som bor i byen har ressurser til å komme seg ut av den så ofte. 

Tips til den som tør

Å skape sitt eget, særpregede nabolagsområde, er hardt og vanskelig, mener Braveboy.

Han deler sine suksesskriterier til de som allikevel vil prøve seg:

• Man kan absolutt ikke ha autoritetsangst.
• Man må holde seg tro til saken.
• Innsatsen må bli en livsstil.
• Man må sørge for en åpen prosess.

Men selv dette er ikke nok.

– For å få det gjennom må det være liv involvert, sier han.

Om det høres urimelig og umulig ut, så mener Braveboy likevel at det lar seg gjøre å finne folk som kan levere på alle punktene, og skape unike nabolag.

– Du finner dem over alt, du finner dem for eksempel på Grønland. Ellers må du skape dem, sier han.

Medfører ikke riktighet

Braveboy mener at Jensen i siste Arkitektnytt oppgir feil informasjon om byggingen av skatebanen på Dyvekes bro.

Ifølge Braveboy var Jensen inne i ulike deler av arbeidet, blant annet sosiale prosjekter, men han var ikke tett på byggesakprosessen. Braveboy mener derfor at Jensen feilinformerer angående krav fra By- og Riksantikvaren. De antikvariske myndighetene hadde ingen bemerkninger som hindret byggestart, ifølge Braveboy. Det var ingen uoverensstemmelser som kunne føre til ulovlig igangsettelse slik Jensen gir inntrykk av, forklarer han. 

Ifølge Braveboy er GSF forkjempere for kulturminnevern i området.

– Det er tilbakeførte masser over en togkulvert i umiddelbar nærhet, så her var det dessverre ingen kulturminnelag å ivareta, sier han.

– Vi føler at artikkelen er ensidig og arrogant skrevet, tatt i betraktning at arbeidsgruppa i GSF står ansvarlig for at å tegne det meste av det som er gjort her. Man kunne forvente en noe mer ydmyk innstilling til en gjeng brokete pønkere som faktisk har tenkt, gjort arbeidet og skaffet finansene selv.

– Vi er omtalt som pønkere og anarkister. Jeg syns det er rart å flette inn det, sier han og presiserer at de er en gruppe beboere, familiemødre og -fedre sammen med barn og unge.

Braveboy er kritisk til hvordan han mener Jensen framhever seg selv som en «forstandig formynder» av en uregjerlig gjeng. 

Braveboy ønsker samtidig å påpeke at han setter pris på samarbeidet med Jensen. Han trekker fram Jensens arbeid med lekeplassområdet «Byen i skyen» som han tegnet med innspill fra GSF og skolebarna i området.

– Jensen har vært en god støttespiller, sier Braveboy og fortsetter:

– Det er viktig for oss å gi cred og følge opp de kreftene som er med på å trekke og dra.

«Plass til mange forskjellige slags folk»

Jensen hadde ikke muligheten for å la seg intervjue, men svarer følgende på kritikken i en mail:

«Jeg syns det er beklagelig at flere forhold har blitt mistolket og glemt bort i denne saken.  Siden 2013 har jeg hjulpet til med flere forskjellige slags oppgaver i parken utover arbeidet med lekeplassen Byen i skyen. Dette har omfattet alt fra prosjektering av barnebowlen, medvirkning på byggemøter, skrive søknader for finansiering og produsere presentasjoner og tegninger, hente sponset byggemateriale med lastebil og ikke minst bidra med faglig bistand til for eksempel antikvariske myndigheter. 

Uoverensstemmelsen med de antikvariske myndighetene handlet i korthet om at Riksantikvaren i 2013 ba Byantikvaren om å uttale seg til tiltaket med et amfi/ trapp. En av deres tilbakemeldinger var at de anbefalte et østvendt amfi, for å følge opp og tydeliggjøre de historiske terrengformasjonene. Dette gikk som jeg har nevnt tidligere litt i strid med prosjektforslaget vi var i gang med. Derfor bisto jeg GSF i dialogen med Byantikvaren og var med på befaring, samt utarbeidet en 3D-modell med tre alternativer som de antikvariske myndighetene kunne vurdere. Alle dokumenter og korrespondanse ligger i saksinnsyn hos Plan-og bygningsetaten.

I mange av prosjektene på GSF har jeg hatt rollen som en slags byggherrerådgiver hvor jeg har bidratt med faglighet og kunnskap der det trengs. Jeg har hele tiden oppfattet meg selv som en del av arbeidsgruppa, ikke som en forstandig formynder. Men jeg har sett, blant annet i arbeidet med GSF, at det kan være krevende å gjennomføre større prosjekter hvis man ikke er en profesjonell utbygger. Ofte trengs det hjelp av fagfolk til å bli loset gjennom systemene. Jeg har støttet prosjektet i mange år fordi jeg mener det er viktig at det finnes noe som er selvgrodd og vokser opp nedenfra i en by som Oslo. GSF er et sted med god stemning og godt samhold som har stor takhøyde og plass til mange forskjellige slags folk. Jeg setter stor pris på alle som er der og på det samarbeidet vi har hatt.»