Arkitektnytt

Arbeidslivskriminalitet er et voksende problem i Europa. Nylig skrev Arkitektnytt om hvordan arkitekter og aktivister ba Snøhetta ta ansvar for arbeidernes rettigheter ved byggingen av det nye avishuset til avisa Le Monde i Paris. 

Det hadde da kommet frem at en underleverandør hadde benyttet uregistrerte arbeidere, som ikke kunne stille krav til lønn, sikkerhet og arbeidstid. Men hvordan er egentlig situasjonen ved norske byggeplasser? 

– Den konkrete formen for utnyttelse og useriøsitet en litt annen form i Norge, men prinsippene i utviklingen mot et mer uoversiktlig arbeidsliv med løsere tilknytningsformer er lik, sier Joachim Espe, leder for Rørleggernes Fagforening i Fellesforbundet. 

– Interessant ansvarliggjøring

Espe har jobbet mye med sosial dumping på norske byggeplasser. Målet for han og Fellesforbundet er selvsagt å forbedre situasjonen for rørleggere og andre bygningsarbeidere, men utviklingen har gått feil vei de siste 15 årene, forteller han. 

– Det er nesten uunngåelig at man havner i den type trøbbel som Snøhetta har havnet i Paris. Her hjemme ser vi at selv  seriøse aktører som ønsker å følge opp, som Statsbygg, ved flere anledninger havner i saker hvor underleverandører  bryter med det seriøse arbeidslivet. Denne type brudd spenner seg fra å benytte seg av ulovlig innleie og sosial dumping, til rein arbeidslivskriminalitet, som ofte har forgreninger til annen kriminalitet. Felles for disse er at det er arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår som dumpes for å øke profitten.

Han trekker frem nye eksempler med sosial dumping og ulovlig bruk av innleie fra Statsbyggs prosjekter med bygging av nytt Nasjonalmuseum og Veterinærinstituttet på Ås. 

For Espe er det derfor viktig å kreve sosialt ansvar oppover i anbudssystemet. De jobber med å gi byggherre såkalt solidarietsansvar, men inkluderer gjerne også arkitekten. 

– Skal vi få bukt med dette er alle aktører i byggebransjen nødt til å ta det på alvor. Det er derfor svært interessant å se til Snøhetta-eksempelet i Paris og hvordan arkitektene der blir ansvarliggjort.

Amerikansk inspirasjon

I det åpne brevet fra aktivistene sto det blant annet: «Snøhetta: Dere er også ansvarlige for utnyttingen av udokumenterbare arbeidere ved deres prosjekter». Brevskriverne er blant annet inspirert av det amerikanske initiativet Who builds your architecture? (WBYA?), hvor arkitekter, aktivister og akademikere har gått sammen for å gjøre bransjen oppmerksom på hvem som bygger arkitekturen arkitektene tegner.  

WBYA beskriver seg selv som et initiativ som ønsker å «undersøke forbindelser mellom arbeid, arkitektur og de globale nettverkene som skapes rundt byggingen av bygninger». De påpeker at jo mer global bransjen blir, jo flere etiske, sosiale og politiske spørsmål dukker det opp. 

Klima og kvalitet

Partner i Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, svarte i forrige uke til Arkitektnytt at de støttet innholdet i brevet fra aksjonistene. «Vi støtter kravene fra arbeiderne uforbeholdent. Det skulle bare mangle», sa Thorsen. Espe i Fellesforbundet er fornøyd med en slik tydelig holdning fra Thorsen og Snøhetta. 

– Det virker jo som om Snøhetta i sitt tilsvar tar dette på alvor. Det er positivt. Arkitektene snakker jo ofte om klimavennlige bygg og kvaliteten på materialer, dette henger jo sammen med ansettelsesformene. 

– På hvilken måte? 

– Det er ved faste ansettelser erfaringsutvikling og læring skjer. Noe som er sentralt for å løse andre utfordringer. Det å få bukt med løsarbeid, sosial dumping, innleie og arbeidslivskriminalitet vil også bedre kvaliteten på det som bygges. 

– Opplever fagforeningene en interesse for dette fra arkitekter? 

– Jeg har ikke merket noe renn akkurat. Kanskje vi skulle tatt initiativ til å samle gode krefter. Arkitekter er i så måte naturlig å ha med i en slik dugnad.