Arkitektnytt

Den svenske podkasten «Staden» – tidligere omtalt i Arkitektnytt som Skandinavias beste podkast om arkitektur og byutvikling – har vært i Norge. Etter 137 episoder rundt omkring i Sverige og resten av verden, har vertene Håkan Forsell og Dan Hallemar i sine to siste episoder besøkt Lillehammer og Trondheim.

– Utenfor Oslo er det nok mange i Sverige som ikke har så mye inntrykk av norsk urbanitet. Vi ville fordype oss i den norske urbane historien utenfor Oslo, og særlig på jakt etter historier om et Norge som ikke er så preget av oljen og pengene derfra, sier Dan Hallemar, journalist og redaktør i Arkitektur förlag.

Opprinnelig var ambisjonen å besøke tre norske byer, som representerer hver sin historiske epoke: Den frie nasjonen etter 1814 i Lillehammer, den gamle barokke byplanen i Trondheim, og gjenreisningen etter krigen i Kristiansund. Sistnevnte ble det imidlertid ikke tid til.

Handelsliberalisme definerende

– Hva er mest påfallende forskjeller mellom norske og svenske byer?

– En viktig forskjell mellom Norge og Sverige er at man i Norge har byer grunnlagt på 1800-tallet. Det finnes nesten ikke i Sverige. At 1800-tallet var en viktig urban epoke ga utslag i for eksempel Lillehammer, og gjorde det til en handelsliberalismens by. Det innebærer et frihetlig syn på hva et sted kan være. Man har sagt: Her er et rutenett, gjør hva du vil! Det synes vi var spennende og veldig annerledes enn byutviklingen i Sverige, der steder i større grad vokste fram i direkte forbindelse med råvarer, håndverk, verksteder og markedsplassser.

Hvorfor fantes det ingen by i Gudbrandsdalen fra før? Hallemar mener Lillehammer er et godt eksempel på at den nye norske nasjonen ble definert gjennom byggingen av nye byer.

– I Sverige er bystrukturene veldig preget av at man har en lang nasjonshistorie med en sterk stat, sier han.

Frigjørende bakgater

Et fenomen de la merke til og syns var interessant i Trondheim var de små bakgatene, veitene, innimellom den strenge, storslåtte byplanen.

– Vi hadde en forestilling om norsk urbanitet, at i Norge er ikke stedet urelementet. Også i Sverige står naturen sterkt, det å vandre og røre seg fritt i landskapet er noe som er viktig både i Sverige og Norge, om enn kanskje enda sterkere i Norge. Men i Norge finnes det også en idé om at stedet er for firkantet. For den norske vandreren blir den strenge byplanen noe man må riste av seg. Og da fremstår de små bakgatene som en slags løsning på det, en måte å røre på seg som ikke er diktert av bystrukturen, sier Hallemar.

Jugendstil

Hvordan nasjonsbyggingen har gjort seg gjeldende i bystrukturen er også tydelig i utbredelsen av jugendstil, mener Hallemar.

– I Sverige fikk jugend aldri noe bredt gjennomslag. I Norge er det derimot tydelig, både i Lillehammer og Trondheim. Det virker som om stilen passer bra inn i nasjoner som har hatt et behov for å formulere en egen nasjonal kultur, fordi man lett kan inkorporere symboler og fortellinger som handler om nasjonen, mener Hallemar, og påpeker at dette også er noe de har observert i Riga.

I Trondheim har både byarkitekt Are Risto Øyasæter og byantikvar Mette Bye vært til hjelp for programmet.

Også i Trondheim observerer Hallemar at handelsliberalismen har gjort seg synlig i bystrukturen, til tross for den strenge, barokke byplanen. Området Møllenberg, med sine arbeiderboliger i en veldig tett bydel, mener Hallemar og Forsell ligger nærmere hvordan man tenkte rundt arbeiderboliger i liberalismens England enn hva man ser for eksempel i Sverige, og med flere mindre eiendomseiere.

Du kan lytte til episodene om Norge av «Staden» her. Podkasten lages i et samarbeid mellom Arkitektur förlag og Sveriges Arkitekter.