Arkitektnytt

I det historiske industri- og trehusmiljøet på nedre Sagene ligger en kort strekning med trehus fra 1980-tallet. Her finner vi også Gartnerfuglen arkitekters prosjekt, boligtilbygget «Ungen» (se også OAFs egen film om bygget), som i dag er blitt kåret til vinner av Oslo Arkitektforenings arkitekturpris 2020. 

– Vi er egentlig bare veldig rørte og takknemlige for at juryen har lagt merke til dette lille prosjektet - denne lille ungen, sier Astrid Rohde Wang, partner i Gartnerfuglen arkitekter. 

Brydd seg

I juryen til årets OAF-pris sitter Kathrine Næss, Knut Hjeltnes, Annette Brodersen, Thomas Liu og Trine Bølviken. I begrunnelsen heter det blant annet: «Prosjektet er gjennomført med en sterk tilstedeværelse i alle faser av prosjektet, fra grepet i bykonteksten, til utforming av de enkelte rommenes konstruksjon, lys, materialitet og detaljering. Prosjektet viser verdien i å bygge med kvalitet og håndverk for å skape et hjem, tilhørighet og noe folk ønsker å ta vare på».

Juryen understreker også at det er vist «stor respekt» for faglig innsikt, og at det er tydelig «hvor viktig det er å ha dialog med utførende».

– Det er ekstra hyggelig at prisen kommer fra en jury med arkitekter vi har stor respekt for arbeidet til, sier Olav Lunde Arneberg i Gartnerfuglen. 

– Hva er dere mest fornøyd med at juryen har oppdaget i dette prosjektet? 

– Jeg tror det egentlig det handler om at det er synlig at vi har brydd oss skikkelig. Det har, i tillegg til vanvittig mye arbeid, handlet om en rekke heldige omstendigheter: Flinke håndverkere, interessante omgivelser, tillitsfull oppdragsgiver. Dette sikrer et godt og varig resultat, som blir lagt merke til, svarer Wang. 

Ikke signaturprosjekt

Kontoret Gartnerfuglen vokste frem på begynnelsen av 2010-tallet og har også partner Ole Larsen og Ingeborg Svalheim i staben. Navnet kommer fra en fugl fra Papua Ny-Guinea, som samler på småting, som bare blå bær, pinner og møkk, for å gjøre seg vakker for en ny make. Gartnerfuglen arkitekter har blant annet fått mye nasjonal og internasjonal omtale for en liten fiskehytte innpakket i bjørkeris, kalt «Gjemmestedet», i Telemark. 

– Hvordan passer «Ungen» inn i Gartnerfuglens mer generelle tanker om arkitektur?

– Vi har ikke én signatur eller ett fotavtrykk. Dette er viktig. Vårt avtrykk er fleksibelt etter hva vi gjør, om vi løper eller går, eller om vi går i gjørme eller på asfalten. Det handler om oppgave og budsjett, og vi føler oss mer som kuratorer av hvilke forhold vi til en her til jobber under, sier Wang. 

– Uendelig mange lag

– Hvordan vil dere selv beskrive «Ungen»-prosjektet? 

– Man kan si at «varighet» er et stikkord. Prosjektet skal ha den samme varigheten som de andre byggene i samme bykontekst. «Ungen» er prøvd å passe inn og være seg selv på samme tid. I tillegg skal bygget og materialene berike det indre familielivet til dem som bor der, sier Arneberg. 

Wang legger til: 

– Bygget står i en ganske komplisert byvev, med over hundre år lang historie, hvor byggene er bygget rundt det gamle veveriet. I tillegg er dette et tilbygg til et hus fra 1980-tallet. Tilpasningen til arkitekturene rundt har derfor hatt uendelig mange lag.