Arkitektnytt

Emma Charlott A. Nordbø er nestleder ved Centre for Evidence-Based Public Health og stipendiat ved Institutt for folkehelsevitenskap ved NMBU, og sitter i innspurten med sitt doktorgradsarbeid. Hun har sett på i hvilken grad det bygde miljøet og tilgang til uteområder determinerer aktivitetsatferd hos barn og unge. Nordbø undersøker blant annet hvilken rolle nærhet til grøntområder, parker, skoler og lekeplasser har å si for barns fysiske og sosiale aktivitet, deltakelse i organisert aktivitet og trivsel. Og hun finner sammenhenger. Arbeidet består blant annet av en større litteraturgjennomgang av forskningsfeltet internasjonalt og en egen undersøkelse basert på norske data for åtteåringer. 

– Vi har funnet at tilgang til grøntområder har betydning for fysisk aktivitet, sier hun. 

– Vi studerte flere nærmiljøfaktorer, som grønt, tilgang til fasiliteter, lekeplasser, skoler og befolkningstetthet. For fysisk aktivitet om sommeren var det bare parker som hadde noen betydning. Det å ha en park innenfor 800 meters radius hadde betydning for om barna nådde helsemyndighetenes anbefaling om 60 minutters fysisk aktivitet daglig. Dette var i Norge. Vi har hentet ut data om 27 000 norske åtteåringer fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) i regi av Folkehelseinstituttet. 

– Det høres ut som et argument for å bygge mange små parker, i stedet for få store?

– Man bør i hvert fall tenke på å ha grøntområder tilgjengelig i nærmiljøet når man planlegger, sier hun. – På vinteren hadde parkene mindre å si, men den totale andelen av grøntområder var enda viktigere enn om sommeren. Jo mer grønt det er innen 800 meter radius, jo mer fysisk aktive var barna om vinteren. Vi tolker funnet slik at barn driver med ulike former for fysiske aktiviteter om vinteren og om sommeren. Parkene er kanskje ikke så attraktive om vinteren. Men flere typer grøntarealer egner seg for vinteraktiviteter. 

Organisert aktivitet

Når det gjelder utfallsvariablene organisert aktivitet og det å være med venner, er det ikke først og fremst grønt som er av betydning. For begge disse var det tilgang til fasiliteter og til lekeplasser som var avgjørende. Også nærhet til skole var viktig for deltakelse i organisert aktivitet. Skolen er en viktig nærmiljøarena. Så hvis man klarer å planlegge og bygge nabolag der skolen er tilgjengelig for storparten av de som bor der, kan det ha betydning for deltakelse i organisert aktivitet. 

Sosial aktivitet

Nordbø forklarer at bildet er mer sammensatt når man undersøker hva utforming har å si for sosial aktivitet. Her fant de at jo tettere befolket nabolaget er, jo større var sannsynligheten for at barn er sammen med venner. 

– Det er jo naturlig at det er lettere å treffe folk når de bor i nærheten, sier hun.  – Men det som var særlig viktig for å være med venner, var nærhet til lekeplasser, idretts- og aktivitetsanlegg. Man kan tenke seg at disse arenaene er viktige for åtteåringer, hvor de treffer sine venner uten å være i naboens hage. 

Innadvendte forsteder?

Påstand: Mange nabolag kjennetegnes av at eiendommene har private hager, men med få offentlige steder som parker og torg der folk kan møtes spontant. De er tilrettelagt for biltrafikk, og hagene er avgrenset med gjerder. Slike villastrøk innbyr til et innadvendt liv, der hver hageflekk har hver sin trampoline hvor barna enten leker med noen de kjenner godt eller alene. Her er det få arenaer for foreldre å omgås andre foreldre. Gaten er sørgelig, så man bør i hvert fall ha det hyggelig hjemme, om man skal holde ut. Hva mener stipendiaten om denne type nabolag? Hva sier forskningen om arenaer som passer for foreldre og hvilken rolle disse eventuelt spiller i barns sosiale aktiviteter? 

– Vi har ikke gått inn og sett på kvaliteten av disse områdene, forklarer Nordbø. – Men det ville være meget interessant å se på dette. Det trengs mer forskning på kvaliteten ved steder, om lekeplasser er tilrettelagt for at man kan være sosial der, og at familier kan møtes der. Men jeg ser jo dette selv, jeg har småbarn. Vi har vært så heldige at velforeningen har satt opp lys i akebakken, så barna kan ake etter at jobben er ferdig og det begynner å bli mørkt. Det er benker og bålpanne, og det blir brukt som et samlingssted.

Nordbø opplyser at annen forskning viser at slike ting har betydning.

– Det trengs steder der både voksne og barn kan være sosiale. Den private hagen er bare én arena. Vi har også nabolag og fellesskap der vi møter mennesker, og der trenger folk tilbud som innbyr til aktiviteter utenfor hjemmet. Vår forskning tyder også på det. Selv om vi ikke har sett på kvaliteter, ser vi at tilgang til for eksempel lekeplasser gjør at barn er mer sammen med vennene sine.

– Har dere sett på transport til og fra rekreasjonsområder, i hvilken grad barn blir kjørt dit de skal? 

– Vi har ikke sett på dette i den norske studien. Men i litteraturgjennomgangen fant vi at de fysiske omgivelsene viste seg å ha stor betydning for aktiv transport, altså å gå eller sykle til og fra steder. Akkurat dette spørsmålet er det som er best besvart, her finnes mest konsistente forskningsfunn. Det viser seg at lite trafikk og høy grad av sikkerhetselementer i nærmiljøet, at det er infrastruktur for gående og syklende og at det er kortere avstander til destinasjoner, bidrar til at barn og unge går. Enten de skal til venner, til skolen eller andre steder. I et folkehelseperspektiv er dette selvfølgelig interessant.

– Hva bør denne kunnskapen brukes til? 

– Vi står overfor en fortettingsdiskusjon og store samfunnsendringer der bærekraftmålene står sentralt. Våre funn kan forhåpentlig være et bidrag. De kan gi en innfallsvinkel inn mot politikk og planlegging. Hvilke faktorer og kvaliteter ved nærmiljøet man kan og bør ta hensyn til når man planlegger nye nabolag eller nærmiljøer, men også når man jobber med oppgradering og endring. Så håpet er at man tar hensyn til disse faktorene i planlegging og politikkutforming. Det er sånn jeg ser for meg at disse funnene kan brukes. Slike funn som dette er viktige bidrag i disse prosessene.