Arkitektnytt

Akkurat nå er en usedvanlig lang liste over konkurranser på NALs konkurransekontor. Den finnes til og med i fysisk format, skrevet med tykk tusj på grått papir og hengt opp på veggen på kontoret i Josefinesgate. 

Det er både en skryteliste og en huskeliste, forteller Nataas.

– God miks

– Lista viser en veldig god miks når det gjelder type prosjekter. Vi har alt fra logistikk, via byplan, idé, landskap, til arkitektur og design. Akkurat denne høsten er det et stort spenn på konkurransene vi har på listen, og det er vi veldig glade for, sier Nataas. 

Konkurranselederen ramser opp de ulike prosjektene og forklarer hvilke konkurranseformer de ulike oppdragsgiverne har valgt. Akkurat nå er avdelingen glad for at det er en overvekt av åpne arkitektkonkurranser på gang. Det har vært et jevnt sig av åpne konkurranser de siste årene, forteller Nataas. 
– Det er ingen grunn til å bekymre seg for den åpne konkurransen, den lever i beste velgående. 

Gode sideeffekter

– Vi prøver alltid å få oppdragsgiver til å gå for en åpen konkurranse så lenge det er hensiktsmessig. Det gir størst idetilfang, og vi vet av erfaring at det er mere punch i forslagene i en åpen konkurranse enn i en begrenset arkitektkonkurranse. Kanskje føler arkitektene seg friere i forhold til oppdragsgiver og ser oppdraget mer utenfra? I en invitert, begrenset konkurranse er du allerede innenfor og blir kanskje mer fokusert på å svare fornuftig på oppgaven og finne ut av hva utbygger etterspør. Man safer mer, tror Nataas. 

Han er ikke i tvil om at en åpen konkurranse også gir positiv verdi for oppdragsgiver utover selve idétilfanget. Det er mange sideeffekter, mener han.

– Du får mulighet til å gjennomføre en helt åpen prosess med publikumsutstilling, man kan jobbe med en positiv identitetsbygging underveis, og konkurransen fører nesten alltid med seg en del medieoppmerksomhet. Dette er viktig med tanke å forankre prosjekt lokalt, sier Nataas.

Endelig en skole! 

Et godt eksempel på en oppdragsgiver som har fått maksimalt ut av valgt konkurranseform, er Våler kommune. Etter at konkurransen om Våler kirke, vunnet av Espen Surnevik, var fullført og kirkebygget sto klart, har Våler gjennomført enda en åpen konkurranse, om skole- og aktivitetshus nær sentrum.

 – Det er sjelden vi ser åpne konkurranser for skolebygg, samtidig er det noe veldig mange arkitekter etterspør. Derfor er det ekstra gledelig at Våler valgte denne konkurranseformen når de skulle ha ny skole. Vi ønsker jo at også hverdagsbyggene skal utvikles ved hjelp av åpne konkurranser, så flere arkitekter skal få mulighet til å komme seg inn i de segmentene, understreker Nataas. 

– Utrolig gledelig 

Skolekonkurransen i Våler ble vunnet av de to unge, danske arkitektene Thomas Tulinius og Anders Lind. Andreplassen gikk til det nystartete kontoret Oslo Works AS som hadde levert forslag i samarbeid med danske Atelier Lorentzen Langkilde ApS.

  – Det er fantastisk at det endte slik, det er utrolig gledelig. To unge dansker får en start på sitt yrkesliv og et ungt norsk kontor får en bra dytt i ryggen i etableringsfasen, sier Nataas. 

Han er ikke i tvil om hvorfor Våler valgte en åpen konkurranse for andre gang.

  – De har kjent på kroppen hvor mange gode ringvirkninger en åpen konkurranse har, mener Nataas.  

– Plutselig var bygden deres blitt en reisedestinasjon for arkitekter. Det har dessuten vært en god og veldig positiv læringsprosess for både byråkrater og politikere i kommunen, mener konkurranselederen. 

Håper på færre pris-konkurranser 

– Hvilke konkurranser må det bli mindre av? 

– Konkurranser hvor pris er vektet høyest. Dette kan være anbudskonkurranse, pris- og designkonkurraanser og så videre, hvor pris blir utslagsgivende. De fungerer dårlig som ramme for en prosess som skal føre til god arkitektur. Lavest pris blir veldig viktig, og ofte blir det arkitektoniske svaret på oppgaven veldig usikkert. Det er ikke slik at det beste bygget vinner. Den slags konkurranser ønsker vi ikke å være samarbeidspartnere på, understreker konkurranselederen. 

NAL er også svært skeptiske til at oppdragsgiver kårer flere vinnere for så å jobbe inn mot forhandlinger med begge to uten bindinger. Statsbygg har tatt flere slike konkurranseformer i bruk, og NAL har tradisjonelt vært uttalt kritiske. Men Nataas velger å være optimist. 

– Vi har et godt håp om at Statsbygg er på vei mot å bli bedre på det feltet, sier han. 

Skogfinsk museum 

Sist ut på utlysningsfronten er et nytt museumsbygg for Norsk skogfinsk museum, utlyst som åpen arkitektkonkurranse 24. august. Konkurransefristen er 10. november, og det har allerede vært både tomtebefaring og oppstartseminar.

Ifølge Solungavisa har regjeringen gitt klarsignal for fullfinansiering av et bygg på 1600 kvadratmeter på vestsiden av Rotna i Svullrya sentrum. Museet skal bygge 1670 kvadrat, og finansierer de siste kvadratmeterne selv.  

–Skogfinsk museum er en fantastisk oppgave, av den typen arkitekter elsker, slår Nataas fast.