Arkitektnytt

Arkitekturdebatten har begynt å rulle også i Bergen. I forrige uke fortalte Anna Elisa Tryti (Ap), tidligere byråd for byutvikling, at tårene begynte å trille da hun så det nye påbygget på kjøpesenteret Lagunen. Dette fikk Hilde Onarheim, nestleder i Bergen Høyre, til å påpeke at Tryti selv hadde «hånden på rattet» i fire år som byråd. 

Det er spesielt fortettingen langs bybanen som nå møter kritikk for å være pregløs, lite tilpasset omgivelsene og i for voldsomme dimensjoner. «Fortettingspolitikken som kom med bybaneutbyggingen er preget av enkelte slike mastodonter og kjedelige boligblokker,» slår Bergens Tidende fast på lederplass.

Også byarkitekt Maria Molden er kritisk til det hun ser rundt bybanen: «Mye av bebyggelsen langs Bybanen er for stor og monoton og har få kvaliteter å være stolt av», sier hun til Bergensavisen. 

Til samme avis hevder Arvid Bjerkestrand, sivilarkitekt og daglig leder i En til En Arkitekter, at fortettingen er feilslått: «Det var en hodeløs iver for fortetting langs bybanen rundt 2010, basert på usannsynlige prognoser om byens vekst. Resultatene er prosjekter som oppleves ruvende og som bryter med områdets karakter». 

Forsvarer fortetting

Av prosjektene som trekkes frem i kritikken er boligprosjektet Paradisalléen, tegnet av Tag arkitekter. Jesper Jorde, avdelingsleder i Tag arkitekter Bergen, mener vi må la ting modne før debatten tar av. 

– Debatten lider av at vi ikke lar byutviklingen feste seg litt før vi begynner diskusjonen. La oss heller se hvordan Paradis ser ut om ti år, når alt er ferdig. At menigmann engasjerer seg har jeg full forståelse for, men at også folk med bakgrunn i kommunen ikke er proffe nok og ser lengre frem i tid, bekymrer meg litt, sier Jorde.

Han mener utgangspunktet for debatten ikke tar inn over seg ønsket politikk fra dagens nasjonale og lokale politikere. Han påpeker rikspolitiske føringer om at mindre natur skal nedbygges og at fortetting og effektiv utnyttelse av eksisterende infrastuktur er prioritert som løsninger på disse føringene. 

– Med bybaneutbyggingen har Bergen vært flinke til å få til dette målet. Skinnestrukturen vil ligge der i all overskuelig fremtid og fortetting langs denne er forankret i kommuneplanen. Kritikerene ser nå at det bygges tett rundt bybanestoppene, og det er naturlig at dette nå legges merke til, siden disse områdene var nokså grisgrendte, sier Jorde. 

Paradis var før bare et veikryss med noen få hus. Nå blir det omgjort til et gatekryss med urban gatestruktur. Jorde mener kritikerne i debatten må ha litt tålmodighet og se det urbane vokse frem, før de konkluderer. 

– Det ser litt ut som et veikryss i «Ville Vesten», med ett større bygg i ensomhet, men mange flere hus skal komme. Selvfølgelig kan man diskutere fortetting, men jeg og mange andre er enig i at dette er en god strategi for å ta vare på natur. Da er fortettingen vi nå ser vokse frem realiteten vi må forholde oss til. 

«Danskebåten»

Paradisalléen blir solgt inn som «det urbane møter det landlige», men det har også dimensjoner og uttrykk som har gitt prosjektet kallenavnet «danskebåten» på folkemunne. I Bergens Tidende blir det omtalt som det «massive boligbygget (...) midt i et gammelt villastrøk». 

Utrykket på bygget ga seg litt selv, forklarer Jorde i Tag arkitekter. Det handler blant annet om begrensninger i områdeplanen, høye tomtepriser og offentlige støystandard for boligbygg.

– Jeg lever godt med et kallenavn som danskebåten. Det er den verden vi lever i. For oss handlet det om å svare ut strenge støykrav. Det var i utgangspunktet ikke lov å ha noen oppholdsrom mot støyside, da det der var 70 desibel. 

En kunne da endt opp med en hel byfasade uten vinduer, forklarer han.  

– Vi måtte inn med en svalgangløsning for å komme ned til 65 desibel, først da kunne vi legge oppholdsrom mot gaten. Dette definerte typologi og uttrykk, og ble førende i den videre utformingen. Samtidig jobbet vi frem en fasade i tegl, som vi mener står seg veldig godt. 

Han trekker frem et annet Tag-prosjekt like ved, Tjernvegen, hvor man har fått et helt annet resultat. 

– Dette er byhus, som ligger utenfor områdeplanen. Her ville utbygger ha familieboliger og vi fikk lage ny reguleringsplan selv. Da får du med en gang et helt annet uttrykk, forklarer Jorde. 

Frikjenner utbygger

Arkitekt Arvid Bjerkestrand sier til Bergensavisen at arkitektens rolle ofte blir vanskelig, fordi man skvises mellom «lønnsomhetsjag og rigide offentlige føringer». Dette kan ikke Jorde kjenne seg helt igjen i. 

– Vi jobber kun med boligprosjekter og må si at den skvisen er ikke så stor som det gis uttrykk for. Vi får selvfølgelig de rammene som utbygger gir oss, som igjen følger menigmann sin lommebok, men det er jo det handlingsrommet vi som arkitekter har å forholde oss til alltid. 

At Bergen har fått en byarkitekt kan imidlertid skape litt mer handlingsrom, mener han. 

– Byarkitekten, med sine krav til arkitektonisk kvalitet, kan gi oss litt mer å spille på overfor byggherre. 

– Både i Oslo og Bergen har debatten denne høsten handlet om at mange nybygg oppleves som like. Det handler ikke bare om fortetting og størrelse på byggene. Hva tenker du om det? 

– At ting blir like handler til sist om oss arkitekter. Jeg vil verken skylde på utbygger eller kommunen, for det er vi arkitekter som velger materialitet og fortolker stedet og oppgaven. Det mulighetsrommet finnes fremdeles og vi må kanskje bli flinkere til å utnytte det.

– Hva er nøkkelen for å få økt kvalitet på det som bygges de neste årene?

– Jeg er glad for at Bergen har en fristilt byarkitekt som sitter utenfor plan- og bygningsetaten. Hun har integritet og har lagt frem en arkitekturstrategi som vil skape mindre uenighet. Hvis alle aktører i Bergen tar den på alvor, har vi kommet et langt stykke på vei.