Arkitektnytt

Det snakkes stadig vekk om at ombruk, gjenbruk og sirkulær økonomi blant arkitekter og i byggebransjen. Men hvor lett er det å få til i praksis?

Anne Sigrid Nordby var med og initierte et opprop for en opprydding i regelverket rundt omsetning av brukte byggevarer. Hun var blant flere som påpekte at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) tolket regelverket strengere enn andre EU-land, slik at omsetningen av brukte byggevarer ble rammet av regler som egentlig var laget for produksjon av nye byggevarer.

Regelendringer

Etter at regelverket ble gjennomgått på nytt, ble en ny forskrift for dokumentasjon av byggevarer vedtatt tidligere i år. Regelendringene gjør at brukte byggevarer ikke lenger har krav til dokumentasjon ved omsetning.

– Det maste vi om lenge, men det er veldig bra at det endelig kom på plass. Man kan selge eller gi bort brukte byggevarer mer bekymringsfritt nå enn før. Når det er sagt er det verdifullt å ha dokumentasjon på byggevarer som demonteres og gis bort. Produktene skal fortsatt dokumenteres når de brukes i nye bygg, men det var feil at ansvaret skulle ligge hos de som avhender materialer.

Det er fortsatt krav til dokumentasjon når brukte varer skal anvendes i et nytt bygg, men det ligger i teknisk forskrift, og ansvaret for dokumentasjonen er hos tiltakshaver og ansvarlig foretak i byggesaken, påpeker Nordby.

Mindre snakk, mer omsetning

Nordby har jobbet med miljøvennlig arkitektur og byggemåter i mange år: Hun tok doktorgrad i 2009 om gjenbrukbarhet, og har siden det jobbet som miljørådgiver i Asplan Viak, der det særlig de siste fire årene har vært mye fokus på sirkulærøkonomi i byggebransjen. I vår sluttet hun for å starte sitt eget rådgivningsfirma, Gjenbrukbar, sammen med ektemannen.

– Det var med tanke på at jeg skulle fortsette å jobbe med rådgivning knyttet til sirkulære bygg. Mannen min er tømrer og byggingeniør, så han har mye praktisk kompetanse og erfaring.

– Hvordan syns du utviklingen går med tanke på gjenbruk i byggebransjen?

– Det er veldig stor interesse for å snakke og skrive om det, med mange forelesninger og seminarer. Det er veldig bra, men jeg skulle jo ønske at ombruk og sirkulær tankegang i enda større grad fikk praktisk gjennomslag i bransjen. Det er et slags misforhold mellom hvor mye det snakkes og tenkes rundt det, og hvor mye som omsettes i praksis. Men jeg har store forhåpninger til at man får på plass både fysiske og digitale markedsplasser som gjør det enklere å få tak i brukte materialer. Og at man i større grad krever ombrukbarhet og endringsdyktighet i nye bygg er helt avgjørende. Det er jo sånt som pushes gjennom Futurebuilt- og Breeam-prosjekter, men håpet er at det også brer mer om seg generelt i bransjen.

Skuffet over statsbudsjettet

Av andre nye endringer som har kommet, er krav om å gjøre klimagassregnskap for materialene i visse type bygg.

– Det er likevel ikke noen minstekrav til reduserte utslipp per kvadratmeter. Krav om klimagassregnskap gjør at man får opp kunnskapen om hva som fører til økte utslipp, men ikke til faktisk reduserte utslipp. Det er mange i bransjen som er skuffet over at det ikke kom noen makskrav til utslipp knyttet til materialbruk, sier Nordby.

Hun er skuffet over at regjeringen i årets statsbudsjett ikke fjerner krav til moms på gjenbruk og reparasjoner.

– Tiden er overmoden for å få på plass det. Man gjør samfunnet en tjeneste når man tilbyr reparasjoner, og det er ikke mange som tjener seg rike på det, det er helt sikkert.

Makskrav

Det neste man må få på plass er makskrav på utslipp fra byggematerialer, mener Nordby.

– Det er veldig store forskjeller om du bygger for eksempel i tre eller betong. Vi kunne gjort mye mer for å få fram materialer som ga lavere utslipp. Man kunne gjort det med både pisk og gulrot. Kreve lavere utslipp per kvadratmeter, og samtidig eksperimentere og ikke minst industrialisere en del materialtyper som gir lavere utslipp.

I sommer kom det endringer i byggteknisk forskrift som vil ha positive konsekvenser for ombruk og gjenvinning, mener Nordby. Der det før var et krav om at 60 prosent av avfall skal sorteres, er det nå strammet inn til 70 prosent.

Krav om ombrukskartlegging

I tillegg er det kommet inn et krav om at man ved riving eller ombygging også skal gjennomføre ombrukskartlegging. Dette er veldig positivt, mener Nordby.

– Jeg tenker at neste steg bør være at det også blir krav om å offentliggjøre eller tilgjengeliggjøre ombrukbare byggematerialer, for eksempel gjennom registrering på en markedsplass. Jeg håper vi unngår å få masse kartleggingsrapporter som bare blir liggende i skuffer rundt omkring.

I paragraf 9-5, som heter «Byggavfall og ombruk», har det nå kommet inn et tillegg som at det skal «velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning», og at «byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det så langt som mulig er tilrettelagt for senere demontering».

– Dette håper jeg gjør at det går fra å være en sovende paragraf til å bli mer aktiv, avslutter Anne Sigrid Nordby.