Arkitektnytt

Bosspann som tar inn vann, trebord hvor blodflekker tørket inn og leskur som ikke gir god beskyttelse for regnet. Dette var noe av manglene på den nye oppholdsplassen for rusmisbrukere på Gyldenpris i Bergen. 

I Klassekampen ble prosjektet Strax-tunet, til en kostnad av 14,5 millioner, beskrevet som en flause. «Bergens millionsatsing til byens rusavhengige er full av feil», het det i avisa.

– Artikkelen var mildt sagt negativ. Det er litt spesielt å få mangellisten på et prosjekt servert i avisen noen dager etter åpningen, forteller Johan Alexander Abrahamsson, landskapsarkitekt i Norconsult og prosjektleder for parken. 

Han har sammen med arkitektkollega Robert Lange jobbet med prosjektet. 

- Det foreligger ikke noen prosjekteringsfeil eller mangler i henhold til forskriftene i TEK17. Dette dreier seg om mindre vesentlige mangler, som altså nå blir utbedret, presiserer Abrahamsson. 

- Kunne involvert brukerne

Kamera som ikke var tilkoblet, mangler ved trinnfri adkomst og riller i gulvet, som gjorde brukerne nervøse for å miste penger og dop, var andre feil som ble omtalt i artikkelen. En av brukerne omtalte designet på stedet som «barnehagen». Bergens Tidende fulgte opp på lederplass med at årsaken til feilene var at rusmiljøet aldri ble involvert i utformingen av plassen.

Abrahamsson i Norconsult beskriver et tett samarbeid med kommunen, politi og ansatte ved det nærliggende mottaks- og oppfølgingssenteret (MO-senter) for rusmisbrukere, tidligere kjent som Strax-huset. Landskapsarkitekten ser i dag likevel at kontakten direkte med brukerne kunne vært bedre. 

– Sett i ettertid kunne vi hatt mer brukermedvirkning, samtidig ser vi i dag at Strax-tunet er i bruk og tilbakemeldingene vi får fra brukerne er gode. Vi hadde også tett dialog med dem som jobber med rusmisbrukerne til daglig – de vet hvilke behov som finnes. 

Ambisiøst prosjekt

Norconsult er nå i gang med å gjøre forbedringer. Gulvet skal skiftes ut til dørkplater av metall, slike som brukes på større skip. Bordene vil også få en ny overflate og bosspann byttes ut. Bedre trinnfri adkomst til paviljongen skal også sikres. 

At det ble mangler på den nye plassen mener Abrahamsson er naturlig. Det er tross alt første gang et slikt prosjekt gjennomføres, forklarer han.

– Det er et annerledes byromprosjekt tiltenkt en gruppe som det aldri har blitt bygget landskapsarkitektur for. Det finnes ikke tilsvarende ambisiøse prosjekter verken i Norge eller ute i verden for den del. Målet er et ryddigere og tryggere sted for å gi en verdigere situasjon for både brukere og beboere i området. 

Trivelighetsgrense

– Stedet har selvfølgelig forbedringspotensial, men man må også ta hensyn til en politisk ledelse som ikke ønsker en åpen russcene, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen. 

Man kan derfor ikke gjøre en slik plassen for stor og attraktiv, påpeker Knutsen. 

– Veggene i skurene kunne vært tettere og gulvet noe annerledes, men jeg syns ikke svartmalingen er på sin plass likevel. Hvis man skulle gjort det større og koseligere vil det gå en grense for hvor mye bruk det skal være. Det brukerne trenger er et trygt sted å være når de til enhver tid ikke benytter seg av hjelpeapparatet, sier han. 

Jaget fra skanse til skanse

Rusmisbrukere i Bergen har vært jaget fra sted til sted, påpeker også landskapsarkitekt Abrahamsson. De ble først kastet ut da Nygårdsparken stengte i 2014, deretter fikk de ikke lov å oppholde seg i Vågsbunnen i Bergen sentrum. 

I lengre tid har mange holdt til i en tunellundergang på Gyldenpris, like ved MO-senteret hvor det blant annet deles ut rent brukerutstyr. Uverdige forhold og klager fra naboen fikk kommunen til å tenke annerledes og gikk etter hvert inn for byggingen av Strax-tunet. 

– På mange måter har den åpne russcenen vært i veien for samfunnet. Det de trenger er anerkjennelse og et sted å være. Et viktig poeng for oss var å skape et sted med verdighet som viser dem tillit – og ikke bare et hundre prosent hærverksikkert område i stål og betong. 

– Er det vanskeligere å lage god arkitektur for en slik utsatt gruppe? 

– Ja, det er utfordrende i den forstand at dette er noe helt nytt. Vi har lært masse allerede. Vi visste for eksempel at det kom til å bli intens slitasje, men forutså ikke all type hærverk. Blant annet har folk prøvd å demontere et helt rekkverk. 

At Bergen kommune har tatt initiativ til et slikt sted er uhyre viktig, mener Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Det finnes ikke noe mer tolerant sted enn dette i Skandinavia, mener han. 

– Bergen går nå foran. Jeg syns det er et fantastisk sted som senker konfliktnivået med omgivelsene og gir opplevelse av respekt og rettssikkerhet. De blir ikke bare en gruppe som blir pushet vekk som uønskede. En lignende plass utredes i disse dager i Oslo og jeg håper dette er til inspirasjon også for Trondheim og Stavanger, tror Knutsen.