Nyhet

Første landsby for demente i Norge

Det nye prosjektet i Kristiansand formes etter prinsipper fra nederlandske Hogeweyk, en landsby planlagt fra byplannivå helt ned til interiør og dagens menyvalg.
Mette Svensen 4. desember 2017
Prosjektet på Strømme i Kristiansand skal inneholde 42 nye omsorgsboliger for personer med demens som utformes som seks bokollektiv, samt et dagsenter og sonekontor. Området bygges i tilknytning til et eksisterende sykehjem og omsorgsboliger, slik at den nye og eksisterende bygningsmassen sammen utgjør et «landsbykonsept», ifølge Ilse Van Lingen, prosjektleder i Kristiansand kommune. – Vi bygger også kafe og fellesarealer inn og ute som vil være tilgjengelig for nærmiljøet, slik at vi kan hente inn samfunnet og skape et åpent og levende sted, sier Lingen. Illustrasjon: Arkitektfirma, Friis & Moltke

Rådmannen i Kristiansand har i forslaget til neste års kommunebudsjett og langtidsbudsjettet for de kommende fire årene, foreslått å bygge en demenslandsby til 160 millioner kroner, i tillegg til et sykehjem til 200 millioner. Det melder Agderposten 30. november. Demenslandsbyen skal bygges på Strømme senter. Investeringen og planene om å realisering er i tråd med politiske føringer, og det tyder derfor på at rådmannens budsjettforslag blir vedtatt, skriver avisen.  

Prosjektet som vant

Våren 2017 vant det danske arkitektkontoret Friis & Moltke i samarbeid med norske Gullik Gulliksen landskapsarkitekter og Lund+Slaatto arkitekter en plan- og designkonkurranse om utformingen av området. Tre prekvalifiserte kontor deltok. I tillegg til vinnerforslaget rangerte juryen danske Arkitema/ELN med forslaget «Der vi lever og bor» på en andreplass, ifølge Kristiansand kommunes nettsider. Dersom kommunen ikke oppnår enighet om pris og forutsetninger med vinneren innledes det forhandlinger med andreplassen.

Byggearbeidene begynner i midten av 2018, og omsorgsboligene skal stå klare til innflytting i desember 2019. Les mer om vinnerprosjektet her.

Nederlandsk konsept

Modellen for demenslandsbyen er omsorgssenteret Hogeweyk utenfor Amsterdam i Nederland. En weyk betyr en gruppe hus, tilsvarende en landsby. Senteret er en spesialdesignet landsby med 23 hus for 152 demensrammede eldre.

Disse får alle tilsyn, men lever så vanlige liv som mulig i hus som skal virke gjenkjennbare. Husene er derfor gitt form etter syv ulike livsstilstyper, der den enkelte beboer finner ut hvor de ønsker å bo etter hva som er mest gjenkjennelig for dem. De syv kategoriene er Goois (et overklasse-område), hjemmekoselig, kristen, håndverker, indonesisk, kulturell og urban.

Hvert av Hogeweyk-husene er hjem for seks til åtte mennesker som har en livsstil tilsvarende en av de syv kategoriene. Livsstilen kan ikke bare ses i interiøret og plantegningen, men også i interaksjonen mellom beboere og ansatte og hvordan de planlegger og gjennomfører aktiviteter i hverdagen. 

Selvstyrt hverdag

Beboerne i Hogeweyk styrer eget hushold sammen med et team av ansatte. Vasking, matlaging og  handleturer til det lokale Hogeweyk-supermarkedet er en del av hverdagen deres. Hogeweyk er tilrettelagt for å gi innbyggerne størst mulig grad av privatliv og frihet. Landsbyen er lagt opp med gater og plasser, hager og parker hvor beboerne trygt kan gå fritt omkring. Som i andre landsbyer er det i Hogeweyk ulike tilbud som restaurant, bar og teater. Disse kan brukes både av de som bor der og folk fra nabolaget utenfor demenslandsbyen.

Typiske typologier

23 hus utgjør boligmassen i Hogeweyk. Disse er differensiert ut i fra plassering i byen, konfigurering og livsstilkategori. Dette skaper de ulike områdene som er hovedgrepet i den overordnede planen, skriver Hogeweyk-demenslandsby på egne nettsider.

Det urbane miljøet skal ligne gjenkjennbare bomiljøer for nåværende og framtidige beboere. Typologisk research om de forskjellige livsstilene ble kombinert med de ansattes kunnskap om innbyggernes kollektive minner. For eksempel er det typisk at man entrer husene via kjøkkenet i den nederlandske provinsen Noord-Brabant. Innbyggere fra den tidligere nederlandske kolonien Indonesia organiserer husene sine hovedsakelig omkring et sentralt stue-kjøkken, mens husene i Goois-området har en mer formell planløsning.