Arkitektnytt

Byutviklingsprosjektet Dokken er i startgropen. Byplanlegger Åsa Haaland i arealplanselskapet Paraply plan mener Dokken er en god anledning til å etablere en undervannspark i Bergen. 

Vannkikkerter og glassfasader

– Vi må tenke litt lenger enn bare bryggekanten, sier hun. 

– Vi vil vise at det er viktig og at det går an å lage gode marine miljøer som samtidig gir tilgang til folk. Ved hjelp av for eksempel stasjonære vannkikkerter og glassfasader kan folk oppleve og følge med på hva som skjer i byfjorden vår.

Ikke-tema i byplanleggingen

Haaland presenterte nylig ideen om en undervannsgartner på ett av ByLab-arrangementene i regi av Bergen kommune. Verken skjøtsel av fjorden eller publikums tilgang til det som skjer under havoverflaten, har ifølge Haaland vært noe tema i byplanleggingen. 

– Man snakker om blågrønne strukturer, men det er sjelden man sier noe mer om hva som foregår under overflaten, sier Haaland. 

– Jeg vil etablere en kontakt mellom innbyggerne og havet. En undervannspark som kan være et rekreasjonsområde for mennesker og dyr.

Sådde et frø

Haaland forklarer at dette ligger i startgropen, og at det er ment som et initiativ. Forslaget vekket entusiasme på ByLab-arrangementet og dette temaet tente en gnist.

– Etter pitchen min var det flere som kom bort etterpå og sa at ideen om en byfjordsgartner eller undervannsgartner var både interessant og konkret. Vi hadde gruppearbeider etterpå, der vi rullerte gjennom tilfeldige grupper. Flere hadde bitt seg merke i vår idé. Jo mer vi jobbet med det, jo mer tro fikk jeg på det. Så det var en start. Det var sådd et lite frø. 

Marinbiologi

Haalands interesse for de marine miljøene ble for alvor vekket da hun startet med å undervise skoleelever i livet i fjæra på leirskole. Underveis i studiet valgte hun derfor å reise til Tromsø på utveksling, for å bygge på utdannelsen med marinbiologi. Siden har hun vært med å arrangere Passion for Ocean-festivalen i Bergen. 

– Vi må legge til rette for å etablere nye områder for arter, sier hun. 

– Flere og nye arter vil trives og komme til, noe som vil føre til et økt marint liv.

Rensing av vannmasser

– Filterdyr som sjøpung og blåskjell finnes naturlig i byfjorden og har en unik evne til å rense og filtrere vannmasser. For mye smuss kan hindre solstråler i å nå ned til arter som er avhengig av solinnstråling. Tang og tare for eksempel driver fotosyntese, tar opp CO₂ og produserer oksygen på lik linje med trær  på land. Faktisk 75 prosent av alt oksygen vi puster inn på land, kommer nettopp fra havet! Hvor utrolig er ikke det? Spør Haaland.  

– Rensing av vannmasser er derfor viktig for å skape gode marine miljøer, i tillegg til at både alger og filterdyr har evnen til å ta opp CO₂ og tungmetaller i vannmassen. Dette er en vinn-vinn-situasjon da det er relativt enkle og rimelige tiltak som kommer godt med i et havneområde som Dokken. 

Undervannsskulptør

Naturen har sin egen interesse, og mennesker har sin. Tanken er at disse to kan møtes gjennom å gjøre det marine miljøet synlig og lett tilgjengelig for folk. 

Haaland nevner Jason Taylor, en undervannskulptør som skaper spennende og interessante skulpturer under havoverflaten. Med kunstnere på banen kan kunstbyen Bergen etablere en kunstpark i Dokken som samtidig vil skape nye habitater for organismer i havet, mener hun.

Vakker tang og tare

– Etablering av en undervannspark vil derfor også være positivt for mennesker, sier Haaland. 

– Det handler også om å spre kunnskap og gi folk et innblikk i hva som finnes under overflaten. Det er mange som vet veldig lite om sjøen, mener Haaland. 

  Alle burde vite mer om hva som rører seg i fjæra, tror Haaland. Havet har vært livsgrunnlaget for mennesker i mange tusen år. 

– I tillegg til vakker tang og tare er det vanvittig mange spennende og finurlige skapninger. Sjøstjerner er noen skikkelig rovdyr som vrenger magesekken og fordøyer byttet levende når de spiser, har ett øye på hver fot og formerer seg i armhulen. Vi har også verdens lengste dyr, kjempeslimålen, som kan bli 20 meter lenger enn en blåhval, og verdens eldste dyr, kuskjellet, som kan bli over 500 år. Dette finner vi altså rett utenfor bryggekanten vår! 

Knytte oss sammen

– I og rundt en undervannspark kan man legge til rette for å padle kajakk, snorkle, dykke, kite, bade eller bare se. Det å øke kunnskapen om havet, vil også knytte oss sammen som mennesker. 

Haaland fikk ideen til en undervannsgartner fra en kronikk av doktorgradsstipendiat ved NMBU Elin T. Sørensen og Anne Beate Hovind i Dagsavisen, der de tar til orde for skjøtsel av Oslofjorden.

– Vi ønsker å være tidlig ute med å trekke frem et tema vi ikke har snakket om her i Bergen før. Hvordan kan vi sikre og skape strukturer under havoverflaten? Vi kan skape og etablere strukturer der arter kan leve. Vi ser at det har blitt observert torskestammer på Bystranden, som ble etablert i Bergen for noen år siden. 

Den nye skolehagen

For hundre år siden etablerte man skolehager, så bybarna ikke skulle miste kontakten med bondesamfunnet og matproduksjonen, og tro at matvarene oppsto i butikken. Denne måten å oppleve kontakt med naturressursene har ikke blitt mindre relevant siden da.

– Formidlingsbiten er veldig viktig, sier Haaland. Ett eksempel er tarenæringen, som er i vekst og kommer til å være en viktig matvare i framtiden. Tenk så fint det hadde vært om vi kunne ha et anlegg for å foredle tang og tare rett utenfor bryggekanten her i Bergen sentrum, sier Haaland.