Arkitektnytt

- DOGAs utstillinger skal være et virkemiddel for å nå våre hovedmål, ikke et mål i seg selv, sier styreleder Sigrun Vågeng. Foto: Johnny Syversen

Programsjef Karianne Bjellås Gilje ved Norsk design- og arkitektursenter sendte forrige uke et kritisk brev til Nærings- og fiskeridepartementet for å høre hva de egentlig vil med senteret. Hennes sjef, Patrick Tepfers, mente at brevet var unødvendig.

Bjellås Giljes bekymring er at departementet deler målgruppene for senteret i primære og sekundære, med næringsliv og offentlig sektor som de primære, mens publikum og fagmiljø vil bli nedprioritert, noe som vil gå ut over utstillinger og offentlige debatter.

Styreleder Sigrun Vågeng i DOGA bekrefter Bjellås Giljes beskrivelse av primærmålgruppene når hun sier at styret enstemmig har vedtatt en strategi med tre overordnede hovedmål.

– Vi skal bidra til økt konkurranseevne for det private næringsliv, fornyelse og omstilling i offentlig sektor og vi skal gi politiske myndigheter gode råd om design- og arkitekturpolitikk, sier Vågeng.

– Så har det i diskusjonen kommet opp påstander om at vi skal slutte med utstillinger. Det skal vi selvsagt ikke. DOGA skal fortsatt ha utstillinger og være et sted for faglig debatt. Men disse utstillingene skal være et virkemiddel for å nå våre hovedmål, ikke et mål i seg selv. Jeg ser ingen grunn til bekymring om dette.

Vågeng understreker at det er nå strategien legges om.

– Vi har fått innspill fra mange i strategiprosessen og har diskutert disse på bakgrunn av vårt oppdrag fra eierne. Vi skal følge de tre hovedmålene overfor næringslivet, det offentlige og politikerne i oppgavene vi gjør framover. Så er det opp til DOGA og sette ut i verket denne strategien og skape merverdi på disse feltene.

Åpner opp muligheter

Gisle Løkken er den praktiserende arkitekten (70°n Arkitektur) i DOGAs styre. Han mener det er liten grunn til å bekymre seg for DOGAs veivalg.

– Når to profilerte organisasjoner slås sammen, ville det være underlig om det ikke åpnet for nytenkning. Vi har en omfattende strategiprosess på gang og vi skal selvsagt skape noe nytt, men på grunnlag av det beste fra de to organisasjonene som har vært.

Løkken sier han er del av et aktivt styre som i et meget godt samarbeid med administrasjonen har utført et omfattende arbeid.

– Det har vært en veldig grundig prosess, som vi ennå ikke er ferdig med. På det nåværende tidspunkt ser jeg ingen grunn til å mane frem de store skremslene.

– Et hovedmoment er at DOGA skal være relevant. Da må man være dynamisk og åpen for det som til enhver tid skjer i samfunnet. Til nå har alt gått veldig bra og jeg tror det er mye spennende på gang.

Løkken sier det vil være høy bevissthet om arkitekturdelen, i hvert fall så lenge han sitter i styret.

– Hvis jeg kan uttale meg som arkitekt, og ikke bare som styremedlem i DOGA, er jeg opptatt av at arkitektur må være samfunnsrelevant, at vi arkitekter må forholde oss aktivt til næringslivet og offentlige prosesser, og derigjennom spille en mer offensiv politisk rolle. Her har jeg stor tro på at DOGA kan åpne opp muligheter, ikke minst fordi vi har et mandat direkte fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Løkken mener dette er en mulighet arkitektene bør gripe som profesjon.

– Vi må være med å definere DOGA slik vi mener organisasjonen bør være. Selv om DOGA har en eier, jobber ikke DOGA med påholden penn. De har stor faglig frihet.

Ikke bare en intern sak

Nina Berre, avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet - Arkitektur, satt som direktør for Norsk Form fra 2007 til 2010. Også den gang kom det forslag om sammenslåing av Norsk designråd og Norsk Form.

– Det er ikke overraskende at denne diskusjonen om veivalg oppstår etter at Nærings og fiskeridepartementet har overtatt eneansvaret og DOGA utformer en ny strategi, sier hun og utdyper:

– DOGA er sammensatt av to organisasjoner som hadde ulike roller, mål og mandater. Designrådet hadde konkrete næringslivsrelaterte mål, mens Norsk Form skulle arbeide med arkitektur og design i et bredt samfunnsmessig perspektiv. Vi i Norsk Form definerte DOGA som en møteplass mellom fagfolk og en bred offentlighet. Utstillinger og debatter var et mål i seg selv. Norsk Designråd var først og fremst en næringsrettet organisasjon og fulgte andre mål for bruken av den store felles utstillingshallen, sier Nina Berre

Diskusjonen om eventuell sammenslåing har pågått i alle år etter samlokaliseringen i 2004. 

– Jeg håper selvsagt at nye DOGA opprettholdes som en kuratert arena, med utstillinger, analyse og debatt.

Berre mener at dette ikke minst er viktig for DOGAs rolle som deltager og sekretariat for Oslo Arkitekturtriennale, der hun selv er styreleder.

– Det foregår nok en opphetet diskusjon der borte og jeg tror det er litt tidlig å konkludere, men brevet fra Karianne Bjellås Gilje er et signal om bekymring for hvilken retning det nye DOGA skal ta. Dette er ikke bare en intern sak mellom Nærings- og fiskeridepartementet og DOGA, men gjelder hele fagmiljøet.

Når vi nevner DOGAs tre ferske hovedmål, sier Berre følgende: 

– Fra mitt ståsted som tidligere direktør i Norsk Form, vil jeg si at det mangler ett viktig punkt, nemlig at DOGA må opprettholdes og utvikles som møtested og som utstillings- og debattarena. Jeg ser det som problematisk at formidling til allmennheten ikke er formulert som en overordnet målsetting for senteret.

Hun stusser også over styrelederens uttalelse om at DOGAs utstillinger ikke lenger skal være et mål i seg selv.

– Det er nye takter. Og ganske ulikt det vi sto for i Norsk Form. DOGA bør være en diskusjonsarena, der meninger brytes, der fagfolk, næringslivsaktører, myndigheter og en bred offentlighet møtes og ideer oppstår.

Taust departement

Før sammenslåingen var det Kulturdepartementet som hadde ansvaret for Norsk Form. Arkitektnytt har spurt departementet om å kommentere bekymringen for at den publikumsrettede aktiviteten vil bli skadelidende i nye DOGA. Det ønsker de ikke å gjøre, i og med at Nærings- og fiskeridepartementet er overordnet departement for institusjonen, følge seniorrådgiver Elisabeth Fjørtoft. Hun sier samtidig at KUD samarbeider med NFD om innretting og oppfølging av virksomheten.

NFD har allerede svart på vår henvendelse i form av en e-post.