Arkitektnytt

Flertallspartiene i Stavanger tar sikte på å ansette en byarkitekt som kan rådføre og gjøre byen vakrere, skriver Rogalands Avis i en sak i dag. Det er Miljøpartiet De Grønne (MDG) som har stått i spissen for å overtale sine politiske allierte i bystyret.

- Det er vi veldig glade for. Arkitektur er viktig for opplevelsen, og det handler om å se helheten, og skape gode byrom og bomiljøer. Det tror vi at en byarkitekt vil kunne ivareta, sier MDG-politiker Thomas Bendiksen til RA.

Han mener det nå i større grad må stilles krav til hvordan byggene skal se ut, ikke kun til høyde og utnyttelse.

Lav sko

MDG-kollega og gruppeleder Daria Maria Szymaniuk sier til avisen at boligpolitikken fra tidligere bærer preg av at det ofte har blitt bygd over en lav sko.

- Dette kan ha skjedd uten at man har tenkt noe særlig over klima, miljø, arkitektur og kvalitet. Jeg mener at dette handler om å gjøre byen vakrere. Hovedtanken er at vi skal se på Stavangers historie og egenart, og at byarkitekten skal ha samme mulighet som en byantikvar til å sette arkitektur og trivsel fremst i saksframleggene, sier hun.

Forslaget legges nå inn i handlings- og økonomiplanen i desember, og saken skal behandles i løpet av neste år. MDG i Stavanger mener det allerede finnes arkitekter ansatt i Stavanger kommune som eventuelt kan få dette mandatet og hovedrollen.

- Vi har allerede en stor avdeling med arkitekter i kommunen, så det er ikke sikkert at det vil koste noe i det hele tatt, sier Szymaniuk til RA.

Inn- og utbyggere

«Så bra!» er arkitekt og partner i Kontor for Arkitektur og Plan Henrik Lundbergs umiddelbare respons idet Arkitektnytt ringer. Han forteller at spørsmålet om byarkitekt i Stavanger også var oppe før forrige kommunevalg, da samtlige partier, minus Fremskrittspartiet, var positive til ideen.

– Det har vært ivret for en byarkitekt fordi man trenger en når byen nå skal bygges mer innenifra og utover, der man for eksempel bygger i noens utsikt. En byarkitekt kan gjøre en jobb med å kommunisere i slike prosesser og sørge for at kommunen tar en større rolle i dem, sier han.

Lundberg forteller om det store byutviklingsprosjektet i bydelen Paradis, som stoppet opp på grunn av dårlig kommunikasjon, og understreker hvor viktig det er med en felles forståelse i denne typen utbyggingsprosjekter.

– En byarkitekt vil kunne kommunisere med både innbyggere og utbygger, og formidle muligheter og begrensninger til alle parter. Med en friere rolle enn det byplankontoret har, kan en byarkitekt være mer ute i felten og få medvirkningsprosesser til å bli litt mer reelle, sier Lundberg.

Modeller i Bergen

Han viser til Byarkitekten i Bergen sin metode med å teste nye utbygginger gjennom å bygge modeller, som er nyttige i et samspill med utbyggerne.

– Et annet poeng er at en byarkitekt kan utvikle en operativ arkitekturpolitikk. Nå har jo både Norge, Bergen og Oslo sine, men de havnet fort i skuffen fordi de var ideelle og isolerte. Jeg tror på en arkitekturpolitikk som henger sammen med andre politiske områder, siden arkitekturen griper inn i så mange samfunnsområder. Det handler om å bevisstgjøre innbyggerne og vise at arkitekturen kan løse mange av utfordringene vi står ovenfor, som eldrebølge, helseutfordringer og ensomhet. Dette bør være en oppgave for en byarkitekt, å være den som ser byen som en arkitektonisk helhet, sier Henrik Lundberg.

Enighet

Til Rogalands Avis forteller leder i Stavanger arkitektforening, Ingrid Njå Sekse, at det er stor enighet blant foreningens medlemmer om at en byarkitekt er en god idé.

- En by med identitet, en unikhet, gir omgivelsene mening og bidrar til at vi føler tilhørighet. En byarkitekt vil ha kompetansen, kombinert med mandatet som gjør at en helhet kan ivaretas på en bedre måte. En byarkitekt kan også bistå kommunen i å sette krav til en nødvendig arkitektonisk kvalitet, sier Njå Sekse i Stavanger arkitektforening til RA.