Arkitektnytt

Utstillingen er et av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslos (AHO) bidrag til Oslo arkitekturtriennale 2013. Vi tolker triennaletemaet om bærekraft inn i diskusjonen om norsk arkitektur, forklarer Mujezinovic. Han driver kontoret Malarchitecture AS, i tillegg er han lærer ved AHO.

 

À la fransk salong

Norsk arkitekturhistorie fra 1945 fram til i dag gjenskapes i et bærekraftperspektiv. Vi lager en collage hvor vi samler det vi kaller relikvier, fotografier og originaltegninger. Så stiller vi det ut på fransk salongmanér, sier Mujezinovic når Arkitektnytt møter ham på Malarchitectures kontor.

 

Etter å ha gått gjennom nærmere 70 års arkitekturhistorie, opplevde vi at mye av argumentasjonen for prosjektene repeteres til de blir floskler.

 

For eksempel har mange vært inspirert av den nordiske paviljongen i Venezia signert Sverre Fehn. Da han tegnet taket slik at trærne kunne strekkes seg opp og igjennom det, var det nyskapende, men så blir det uendelig mange referanser til prosjektet etterpå.

 

Da er Mujezinovic litt skeptisk til hvor nyskapende arkitekten er:

 

– Når man går gjennom så mye materiale som vi har gjort, føler man at det som forstås som typisk norsk er litt tomt.

 

På den andre siden har utstillingsteamet også oppdaget nye og interessante ting i historien, forteller han.

 

Særnorsk detaljering

Tittelen «Custom Made», som betyr spesialtilvirket, gir et hint om hva utstillingsduoen mener er typisk norsk. Håndverkstradisjonen innen norsk arkitektur er sterk.

 

– Vi merker oss at arkitektens refleksjon rundt detaljene er på et veldig høyt nivå.

 

Juvet landskapshotell er et eksempel. Her løfter arkitekten løsningene til en ny dimensjon. Detaljene og byggeteknikken viser en intellektuell tradisjon vel så mye som en håndverkstradisjon.

 

Relasjonen til natur og landskap står sentralt i norsk arkitekturs selvforståelse. Det går igjen hele veien, og kommer til utrykk i Knut Knutsens tekst ”Mennesket i sentrum” fra 1961. På 1950- og 60-tallet var ikke bærekraft politisk, ideologisk eller teknologisk.

 

Det dreide se i større grad om etikk. Og tilnærmingen til natur og miljø var mer integrert i faget, mener Mujezinovic.

 

På slutten av 1980-tallet ble ideen om landskapet en viktig del av det arkitektoniske konseptet for byggene. Situasjonsplanen ble mer integrert i det arkitektoniske prosjektet. Siden det har arkitekturfotografiet blitt avgjørende for å kommunisere prosjektene, forklarer han.

 

170 000 sider for de innvidde

Verdens antatt største bok er under produksjon til utstillingen. Det startet med et søk i skolens bibliotekdatabase på ordene «arkitektur» og «norsk». Søket ga 3000 treff. Disse artiklene er skrevet ut, og settes nå sammen til en bok på 170 000 sider, som blir tolv meter lang når den er ferdig.

                                                     

Utstillingen er myntet på en indre krets av vitere, innrømmer Mujezinovic som på spørsmål om hva målgruppen skal få ut av utstillingen er svarer:

 

– Arkitektstudenter, når det gjelder bærekraftbegrepet: Don’t believe the hype!

 

Han mener alt for mange unge arkitekter bare etteraper det de store internasjonale kontorene gjør når det gjelder bærekraft. Utstillingen kan vise dem at vi har løst dette i Norge før, på andre måter.

 

Til målgruppen, akademikerne, mener han utstillingen vil utvide horisonten deres. Og staden for øvrig håper han skal bli inspirert til å fortsette å produsere.