Arkitektnytt

– Det er mye som mangler, spesielt på Jessheim, sier 18 år gamle Angelika Nowakowska og lar hodet skli ned i håndflaten. 

Utenfor minner pjuskete furuskog og isete gangveier om at vinteren har ankommet innlands-Norge. I det nybygde skolebygget, en av de største videregående skolene i nye Viken fylke, befinner vi oss i et moderne, men pregløst klasserom. Vi har forsert bilkøen til Jessheim Storsenter, nesten-brukket lårhalsen ved Kaffebrenneriet i Storgata og mumlet vårt om generisk boligarkitektur på veien hit. Likevel blir en fylt med optimisme i møte med skoleelevenes vyer for fremtiden:

– Det gir en lyst til å være med å utforme samfunnet rundt oss, legger Angelika til.

Arkitektnytt er invitert til Jessheim videregående skole av to engasjerte lærere i programfaget Kunst, design, arkitektur (KDA). «Dette er reflekterte, seriøse, kreative og arbeidsomme ungdommer, og vi håper dere har lyst til å prate med dem og se hva de jobber med på skolen. Kanskje blir de morgendagens arkitekter?» skriver Tone Vestøl og Hanne Marita Ruyter i invitasjonen.

Prosess er alt

Resultatet av undervisningen er umiddelbart synlig. I en glassmonter står elevenes håndlagde modeller utstilt, sirlig skåret ut av kapa og andre tilgjengelige materialer. «Gammel type får en ny venn» er tittelen på oppgaven elevene har jobbet med denne høsten, om tilbygg/påbygning av eldre bygninger. Løse ideer rundt oppgaven er blitt til skisser, til fasadetegninger, til aksiometriske tegninger og, til slutt, til modeller.

– Vi har som kompetansemål å sette oss inn i arkitekturens grunnregler og et stort fokus på idéutvikling. Idéfasen er viktigere enn alt annet, det er viktig å lære seg prosess, forteller lærer Tone.

– Man må kunne det grunnleggende før man behersker redskapene, så vi begynner med byggeklossene og fokuserer på de grunnleggende tingene. Vi hjelper elevene til å bruke den kunnskapen på nye måter, sier lærer Hanne Marita.

–Alle i klassen er forskjellige, man lærer mer om seg selv ved å jobbe selvstendig. Noen trenger praksis, andre trenger det teoretiske. Vi er frie når det kommer til metode, forklarer eleven Angelika.

Klassens 28 elever har fulgt programmet gjennom tre år. At de tenker ulikt er veldig tydelig:

Sondre Sjølie viser frem en fullpakket kladdebok med skisser, tekst og utklipp. Inspirert av Gaudi, Bauhaus og Twin Peaks er togstasjonspåbygget «The Lodge» et sted for å sprite opp et stille tettsted med jazz og mystikk. 

Amilde Henriksdatter Woie imponerer med et glasshus, en botanisk hage, inni en vakker kirkeruin laget av småstein. Inspirasjonen har hun hentet fra Stein kirke ved Steinsfjorden.

Jazib Ahmad har laget påbygg til historiske Hokksund stasjon, med uteservering ut mot Vestfosselva:

– Jeg er av den classy typen, så jeg tegner classy stil, sier han til latter rundt bordet.

Han har tatt matte og fysikk som privatist for å kunne møte opptakskravene fra NTNU, der han er fast bestemt på å begynne til høsten:

– Det interessante med matte og fysikk er at man ser former og funksjoner som gjentar seg i bygg. Det er sentrale fag innen arkitektur, sier Jazib.

Sondre forteller at interessen for arkitektur har blusset opp i møte med den obligatoriske undervisningen i arkitekturhistorie:

– Å kjenne historien gjør det mye enklere å plukke opp ting rundt seg. Man får en interesse for byen og byggene man omgir seg med. Man får lyst til å skisse på sine egne. Gjennom arkitekturhistorien kan man også se hvor mye arkitekturen speiler samfunnet, noe som vel betyr at vi går spennende tider i møte, sier han.

Margit Arnfinsen nevner problemene med urbanisering, miljøkrise, mental helse og bærekraftig materialitet. I kompetansemålet til 3KDA står det at elevene skal kunne vurdere ressursbruk, miljø og etikk i tilknytning til arkitektur og miljøutforming.

– Vi snakker jo om vår egen fremtid, sier Margit til anerkjennende nikk.

Noe for deg?

«Er du interessert i kunst, design og arkitektur – og vil ha full studiekompetanse? Da er dette noe for deg,» skriver populære Elvebakken videregående skole i Oslo på sine hjemmesider. Programmet KDA ble innført i 2016 som erstatter for formgivingsfaget, og har opplevd stor pågang fra søkerne. Likevel har det hersket usikkerhet rundt faget.

– Det finnes ingen undersøkelser på om skolene har gjort nok innen faget, eller bare gjort ett eller annet for å fylle ut læreplanene, sa tidligere seniorforsker ved Doga, Alf Howlid, da Arkitektnytt snakket med ham i fjor sommer. Howlid har jobbet med arkitekturundervisning for barn siden 1970-tallet og uttrykte bekymring for at man ikke vet hva i arkitekturfeltet som egner seg som gode undervisningstemaer i skolen.

Nå er også Kunnskapsdepartementet i ferd med å fornye innholdet i læreplanene. I en e-post skriver Kamilla Amundsen Willix, kommunikasjonsrådgiver i departementet, at fagfornyelsen handler om å fornye innholdet i læreplanene, ikke om endringer i struktur, fagsammensetning eller timetall.

Willix forteller at arbeidet med å fornye læreplanene for de ulike programfagene i videregående opplæring allerede er i gang, og at læreplanene for de studieforberedende utdanningsprogrammene er ute på høring. Høringsinstansene har frist til å komme med innspill innen 25. februar, skriver hun og legger til at det er for tidlig å si noe om hvordan disse læreplanene vil se ut når de blir ferdige.

For den yngre garde gjør arkitekturen seg gjeldene gjennom den nye læreplanen for kunst og håndverk for grunnskolen som ble fastsatt høsten 2019, med flere kompetansemål som handler om arkitektur.

– Hvordan den enkelte lærer legger opp undervisningen sin og slik bidrar til at elvene når målene i læreplanen, er opp til den enkelte lærer. Dette gjelder også i videregående skole, avslutter Willix.

Kaffenetter

I klasserommet på Jessheim kan ikke elevene få fullrost sine to lærere nok:

– Lærerne har vært skikkelig på! utbryter Jazib.

– De fikk meg til å innse at jeg ikke var dårlig, forteller Angelika oppriktig.

Lærer Tone forklarer at timeantallet har åpnet for at det kan jobbes seriøst med arkitektur, som en forsmak på videre studier og arbeidsliv:

– Elevene blir pisket, altså, smiler hun.

– De aller fleste har jobbet mye utover kveldene denne høsten.

Til sommeren venter en avsluttende tredagerseksamen med en muntlig presentasjon. Flere elever har allerede lagt opp løpet videre. NTNU i Trondheim og Gjøvik, Westerdals, AHO og KHiO kan alle vente seg søknader fra flittige elever. Lærerne har oppfordret til å søke på flere skoler samtidig.

– Hvordan ser dere for dere arkitektyrket?

– Jeg ser for meg mange sene kvelder og mange kopper kaffe. Man må være «rutta» og fokusert, mener Sondre.

– Jeg har hørt at det er utrolig mye jobb, sier Angelika.

– Jeg har en kompis ved NTNU i Trondheim som forteller at de er mye sent oppe, sier Jazib.

Yesheim?

Skoledagen er i ferd med å gå mot slutten, men vi gir oss ikke før vi har fått testet arkitekturnestor Peter Butenschøns uttalelse på gjengen: «Ikke se til Jessheim. Det er et åndsforlatt sted.» 

– Hva synes dere om at en aldrende fagperson sier noe sånt om hjemstedet deres? Er dere enige med ham?

– Hvorfor snakker alle om Jessheim? Hva med Kløfta, da? sier Sondre liksomindignert.

Rundt bordet bryter det ut en diskusjon om feil, mangler og muligheter for tettstedet. Om gamle bygg versus nye bygg, om storsenteret, om trikk og bysykler og nye grøntområder og et ønske om utested med 18-årsgrense og flere kulturtilbud og fremtidsbyen Gardermoen City og gågater. En diskusjon som helt sikkert vil fortsette med høy intensitet fremover mot sommeren og skoleslutt og videre. 

Åndsforlatt er dette klasserommet i hvert fall ikke.